Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dag bor jeg på Ånstad. Ånstad er ei bygd, rett ved bygrensa til Sortland by. Det er 3 km å spasere langs gang- og sykkelstien inn til byen. Det er en fin tur, selv med en svært trafikkert bilvei rett ved.
Går du veiene langs Ånstad og sørover får du servert hele Sortlands identitet på et visuelt fat, landbruket, fiskeriet, havet, fjæra, markene, elva, fjellene, lyset, været, fuglelivet, sundet, brua og byen. Hver gang jeg ser Hurtigruta seile inn sundet fra nord, skulle jeg ønske jeg var turisten som satt på dekk og så dette vakre sundet for første gang. Finnes det noe vakrere innseiling mellom Kirkenes og Bergen? Joda, noen vil sikkert motsi meg på det og løfte frem sitt eget vakre sund – og godt er det. La oss være stolte av hjemstedene våre i lag.
I april i år uttrykker Sortland havn til Bladet Vesterålen at det haster litt med å få bygd det nye havneutsnittet, ei 400 mål stor container- og industrihavn utenfor sentrum. Havnestyrets blikk er festet på Ånstadsjøen. Sortland Havn har forhåpninger om at vurderingen og avgjørelsen om å bruke dette sjøarealet skal gå raskt og greit for seg.
Til det må jeg bare si at det skulle da virkelig bare mangle at det tar tid å finne ut av hvorvidt man skal sette i gang med et av de største industribyggeprosjektene i Sortlands nyere historie eller ikke, et anlegg som for all fremtid vil sette sitt preg på Sortland. La oss som innbyggere i den sammenheng ta et øyeblikk og takke for tid, demokrati, åpne prosesser, høringer, innbyggerengasjement, politiske valg og folkevalgte som forhåpentligvis vil ha folk i husan, også på Ånstad.
Jeg vet, Sortland Havn, at «money never sleeps.» Men sover – det gjør heller ikke Ånstad. Ei samla Sortlandsbygd er våken og følger med.
Sortland by kan godt like å se på seg selv som en stor by der området utenfor bygrensa ligger såpass langt unna at ei containerhavn fra eller til ikke har noe å si for selve byen. Men – Sortland er ikke en stor by, men et sentrum og et sund med et knippe bygder samlet rundt.
Noen bygder ligger litt lengre unna sentrum enn andre. Ånstad ligger rett ved bygrensa. Et poeng som er premisset mitt i det følgende i dette innlegget. Ånstads nabo i sør, bydelen Selnes, ligger ved Sortlandsbrua og 800 meter derfra står du på Kirkåsen og ser utover byen. Selv om noen har satt en strek på et kart og tegna opp ei grense og kalt noe for by og noe for utenfor byen, så er Ånstad i realiteten en del av Sortland by. Vi som bor på Ånstad sykler og går til jobben, vi følger ungene til barnehagen på Nordskogen, vi har nærbutikkene vår på Rema 1000 Nord og Kiwi ved brua.
Ei containerhavn vil ikke bare ødelegge miljøet på Ånstad, men også på Sortland.
En byggeprosess og den endelige containerhavna vil medføre svært mye støy, både byggestøy, slagstøy fra lossing og stabling av containere og lavfrekvent motorstøy døgnet gjennom i uoverskuelig framtid – en støy som ikke bare vil berøre oss på Ånstad.
Spesielt for Ånstad er likevel at høyt trafikkerte Blåheiveien og riksvei 820 krysser hverandre, noe som selvsagt innebærer daglig og jevn støy. Hos mange, spesielt i Øvre Ånstad, men også Nedre Ånstad, høres også den jevne lavfrekvente duringa fra vindmølleparken på Ånstadblåheia. Kan noen forestille seg den cocktailen av støy som befolkninga her vil måtte leve under dersom containerhavna blir en realitet? Det bør vel være innafor for oss som bor på Ånstad å få lov å sette ned foten og si at det holder nå?
Sortlands egen byplan (2015-2027) beskriver at «Sortland skal være en sterk merkevare, med et unikt visuelt uttrykk. Planen skal sikre strandsonen og viktige sjørettede rekreasjonsområder. Styrke Sortlands forhold til sundet både i og utenfor sentrum.
Helhetstenkningen om at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige bærekraftig utvikling ligger til grunn for forslagene i alle hovedtema i Byplan.» Sortland kommune viser også i planen at de tar bærekraftsansvar og er bevisst på at kommunen har en nøkkelrolle i å sikre miljøet for fremtida. «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov.»
I byplanen (2015-2927) beskriver kommunen videre: «Fjellene, havet og lyset; den vesterålske naturen gir kvalitet i hverdagen og er en del av vår identitet.» De frie naturområdene og landbruksområdene med nærhet mellom hav og land, er viktige for Sortland og byplanen uthever elveløpene, marka og den naturlige fjæra som spesielt verdifulle, en del av «Sortlands viktigste identitet» og «en del av Sortlands historie og natur.»
Ånstad er et yndet turmål for Sortlands befolkning. Daglig legger sortlendingene turen nordover, til marka, åsene, fjellet, til havet, fjæra og turer langs veiene. Byplanen poengterer hvor viktig det er for et bomiljø, bymiljø og innbyggernes folkehelse at man har naturen nært på. «Folkehelse er et område med økende oppmerksomhet og interesse. Det er avgjørende for barns oppvekstvilkår, at man kan ferdes trygt og har kort avstand til opplevelser i naturmiljøer.
Dette dreier seg om fellesskapets interesser og om de store sammenhengene i et langt perspektiv. Å ivareta disse er et kommunalt ansvar, dersom vi bygger ned slike felles goder er det vanskelig å reversere.» Hva forteller vi ungene våre når vi fyller fjæra deres med betong?
De siste årene har flere familier flyttet hit til Ånstad. De leier, kjøper, bygger og starter et liv her ved siden av andre etablerte familier, barn, ungdom, unge voksne, godt voksne og gamle som alle har det til felles at vi vil bo nært naturen.
Heldigvis bor vi i en by og kommune som sier at «Sortland skal være et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel i. Sortland skal kunne tilby varierte og mange nok boliger, både for kjøp og leie.» Noen vil bo i leilighet i byen, andre vil ha en enebolig i sentrum og atter andre vil bo litt mer landlig, men samtidig nært byen. Som her, på Ånstad.
Reguleringsplanene angir Ånstadsjøen som forretnings- og næringsområder, men la meg få minne om at det også drives landbruk her og fuglene hekker på markene og i fjæra. Det er også bomiljø her og 9-åringen min drømmer om å overta huset vårt når han blir voksen. Hva skal jeg si til dem som nylig har flyttet hit, tatt opp lån, investert, fått ungen inn i Nordskogen barnehage og blitt forelska i Munningsletta lekeplass, fjæra og Selneselva? Hva skal jeg si til Johan på 9 når vi tar Ånstadsjøen og fjæra fra han?
Sortland havn har nylig bygd ny servicehavn og et mer innbydende havneområde i sentrum for turister som kommer sjøveien, for småbåter og Sortlands egne innbyggere, med god forankring i Sortlands byplan og målsetting om å åpne sundet mot byen. Veldig bra - og gratulerer til oss alle for det! I august i fjor ble planene for dette anlegget omtalt i media, og i reportasjen uttrykker havnesjef Rune Monrad til vol.no, at han synes det har vært dumt at det første som møter sjøreisende turister er containere og industri. Vel – det er vel ikke bare Sortland havn som er det første en sjøreisende, sågar som landfarende gjest, ser når hen kommer til Sortland?
En landfarende gjest kommer bilveiene fra nord, sør, øst og vest. De sjøreisende møter Sortland gjennom innseilinga fra nord og sør. De flybårne gjestene seiler over landskapet til eller fra Skagen flyplass. Hva er det første vi vil at en tilreisende gjest skal se, uansett fra hvilken retning de kommer fra? Vil vi virkelig møte dem med en 400 mål stor industri- og containerhavn i betong som ruver som en gigantisk koloss, flytende ut i en tredjedel av sundet?
Vil vi virkelig ødelegge innseilinga i sundet mellom vesterålsfjell til Sortland på denne måten? Er det et godt håndtrykk for reiselivsnæringen, handelsstanden og vår identitet som kommune og by? Vil vi virkelig at dette skal være blikkfanget fra alle fremtidige luftfoto av Sortland?
Kommunen erkjenner også i byplanen, om det å bevare naturområder, at «Det meste er nært og vi tar det for gitt». Det legges til at utfordringene med å følge opp målsettingene i en slik plan er at «Det kan være vanskelig å se den langsiktige effekten på folkehelse, trivsel, sikkerhet og miljø, og viktigheten av å prioritere og investere i grønnstruktur og rekreasjon.»
Når Sortland kommune vet at det er utfordrende å se effekten eller konsekvensene av en containerhavn i Ånstadsjøen på sikt, hvorfor ta den enorme risikoen? Innbyggerne i Sortland ønsker vekst og utvikling velkommen. Men hvilken type vekst og på bekostning av hva?
Sortlands byplan tegner opp byens vekststrategi som er å vokse innover, noe som innebærer at «eksisterende sosial og teknisk infrastruktur kan benyttes og landbruksarealer og natur- og kulturkvaliteter i ytterkanten i størst mulig grad bevares.» Sortland kommune beskriver videre at «Nye næringsareal skal plasseres slik at det forsterker Sortlands kvaliteter og identitet.» Byggingen av ei slik industrihavn på Ånstadsjøen er med sikkerhet et massivt inngrep i natur- og dyreliv i hav og på land, i folks bomiljøer og folkehelse, og en uoversiktlig risiko for reiseliv, befolkning og stedsidentitet, et irreversibelt inngrep som påvirker Sortland for all fremtid.
Er det virkelig mulig å være skånsom med naturarealbruken når man planlegger å bygge ut en havn av denne størrelsesordenen? Er det bærekraft? Forsterker dette Sortlands identitet? Vil Sortland virkelig ha dette på samvittigheten?
Jeg, med mange, forventer nå at Sortland kommune viser, bekrefter og holder sitt ord overfor innbyggerne sine – og fremtidige innbyggere – om hvem Sortland er, hvilke verdier vi står for, hvordan vi bærekraftig forvalter naturen som også er vår identitet og merkevare, hvordan vi på strak arm balanserer vekst og innovasjon med bærekraft og bevaring og hvordan Sortland kan vokse, utvikle seg og være innovativ, samtidig som vi tar vare på folk og fjæra - og alle kystungan våres!
