Ett år senere er dommermangelen enda mer akutt. Fotballkretsen må fra uke til uke vurdere om oppsatte kamper kan gå som planlagt.

Det som ble sagt om saken i fjor, var at klubbene ikke gjør en god nok jobb med rekruttering og oppfølging. Det ble vist til at mange klubber ikke har dommerkontakt, og at det ikke er etablert et apparat til å ta seg av nye dommere. Klubbdommere gikk for lut og kaldt vann, var dommen.

At situasjonen ett år senere ikke er bedre, men verre, er tragisk. Det lå i kortene at man også på dommersiden ville få en tøff jobb med å reise seg etter frafallet under pandemien, men dagens situasjon kan ikke ene og alene tilskrives koronaviruset og den lange pausen fra fotball.

Det er flere årsaker til at situasjonen er som den er. Én er at det er veldig mange kamper. Med så få dommere, blir det rovdrift på de få fotballkretsen har tilgjengelig. Belastninga, over tid, blir rett og slett for stor.

At fotballkretsen, som har hovedansvaret for dommerrekruttering, i stedet for rekrutteringsarbeid må bruke tiden til å fylle alle hullene fra dag til dag, gjør det ikke enklere.

Så har vi klubbene. Kanskje gjøres det en innsats for å få medlemmer til å ta dommerkurs. Men ofte stopper det her. Oppfattelsen er at den videre oppfølginga ikke er god nok. Søkelyset er på spillerne og laget, både hos trenerapparatene og i klubbledelsene. Her må det tenkes nytt.

Det handler også om å ta bedre vare på dommerne som allerede er der. Hver eneste fotballsesong hører vi historier om dommere som hetses, både av spillere, trenere og tilskuere. Sist helg oppsto det en situasjon på Melbo, der det ble rapportert om at en dommer ble angrepet av en tilskuer. Dommeren uttalte etter kampen at det er slikt som er årsak til at mange dommere slutter, og at dette oftest forekommer i fjerde- og femtededivisjon. Altså i seriene der våre lokale lag deltar.

Fotballkretsen, klubbene og alle som følger kampene som tilskuere, har ulike roller. Viktige roller. Skal vi også i framtida engasjeres av nydelige scoringer, tøffe taklinger og nervepirrende lokaloppgjør, må vi ikke bare ha 11 menn eller kvinner på hver banehalvdel før avspark. Noen må blåse kampen i gang, og sørge for at spillerne får muligheten til å skinne.

Det handler om lokalfotballens framtid. Ingen dommer, ingen kamp. Så enkelt er det.