Hun lider av en alvorlig sykdom. Hun har store motoriske vansker, og hun sliter med å få i seg mat uten at det blir mye søl. Ho har en enorm vilje til å stå på og vil klare seg selv. Det medfører mye knall og fall og mange ødelagte ting på grunn av fall og ufrivillige bevegelser. Siste måned er følgende ødelagt: Nattbord (ødelagt skuff), kommode (ødelagt skuff), lampe (ødelagt stikkontakt), adapter til bilradio (ødelagt tilkobling), tørkestativ (tåler ikke belastning) og stor slitasje på klær og inventar.

Grunnstønad: Fra loven sitat: «Grunnstønad ytes til medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstra utgifter» sitat slutt.

Har i tre år forsøkt å dokumentere og argumentere for diverse ekstrautgifter, men dette er ikke enkelt. I første søknad skrev vi antatte ekstrautgifter. Nei, det går ikke. Utgiftene skal dokumenteres. Da må det ekstra strømmåler til for å sile ut strømmen som brukes ekstra til ladding av hjelpeutstyr, ekstra bruk av vaskemaskin og tørketrommel. Hvordan dokumentere ekstra slitasje på klær og sengetøy? Når jeg legger ved kvitteringer for klær, blir jeg møtt med mistillit. Saksbehandleren tror ikke at kvitteringene er reelle?

Saksbehandlerne er styrt av et regelverk som overhodet ikke er individtilpasset. De har aldri møtt klienten. De evner ikke å sette seg inn i klientens situasjon. Min datter har en sykdom som er meget sjelden. Så vidt vi vet er det to kjente tilfeller i Norge og mellom 500 og 1.000 tilfeller i verden.

Det må være noe riv ruskende galt når min datter er innvilget 52 timer personlig assistent i uka, men ikke er berettiget til stønad fra Nav. Ho er ikke i stand til å skrive og søke om stønad og hjelp. Jeg har etter beste evne prøvd å hjelpe henne.

Nå orker jeg ikke mer. For det første bruker jeg massevis av tid på søknader og dokumentasjon. Når disse er ordnet så er ingenting godt nok for Nav. I denne jungelen orker ikke jeg å operere lenger. Jeg må uttrykke stor sympati med de som aldri får støtte og hjelp, fordi de ikke evner eller orker å søke.

Jeg har inntrykk av at Nav bruker all sin tid og sin juridiske kompetanse på å unngå å gi hjelp. Samtidig som de viser total manglende evne til å sette seg inn i klientens livssituasjon. Hva hjelper det med kvitteringer og bilder, når en ikke blir trodd?

Nav minner meg om en stor båt som har fem knops fart. Den er umulig å stanse og umulig å styre. Alle små båter, som prøver seg, kommer hverken om bord eller blir tatt hensyn til.

Tenker bare på saksbehandlingstiden: Hvor mange dør før sakene er ferdigbehandlet?

Til alt overmål får vi ikke åpnet saksmappene som er lagret i Nav-systemet. Da blir det umulig å følge opp sakene. Det er vel meningen at vi skal miste oversikten? Jeg som var så naiv og trodde Nav skulle hjelpe folk. Det er vel trygdemottakerne som skal dekke inn 1,3 milliarder, som er sløst bort på et ubrukelig datasystem. Lenge leve byråkratiet.

Det hadde vært bedre at Nav ikke eksisterte, da hadde jeg sluppet masse frustrasjoner og sløsing med tid på søknader. Da vil jeg heller bruke tid til omsorg.