Prioriteringene som gjøres sentralt er utfordringen for Distrikts-Norge, politisk farve og ståsted lokalt, av mindre betydning.

Staten, embedsverket og sentralpolitikeren ligger trygt i stabilt sideleie og trekker på smilebåndet når lokalpolitikeren i opposisjon retter kritikken på manglende bevilgninger til regionale veiprosjekt til dem som styrer lokalt, det være seg på fylkesnivå eller innad i en kommune.

Det er vanskelig å se for seg de store forskjellene i prioriteringer, enten det er høyre-siden eller venstre-siden som styrer. Rammebetingelsene fra Staten er det som er avgjørende for handlingsrommet lokalt og på fylkesnivå. Det er her det har sviktet, tidligere i hvert fall. En utvikling med økt politisk avstand over partigrenser lokalt, vil være uheldig for lokalsamfunnet og for regioner (fylket inklusiv). Samhold og felles nevner utad mot Statlig myndighet bør gå foran. «Hadde vi styrt, ville det blitt annerledes». Men ville det blitt stort annerledes?

Når en er i opposisjon brukes ofte samme pengene flere ganger. Man har råd til det meste. I posisjon derimot, innhentes man fort av realitetene, uansett politisk farve. I Lofoten/Vesterålen har vi levd med nompenger i form av ferger, etablering av bruer og tuneller. Kampen for å få etablert bruer, tuneller og kortbanenett var stor. Staten tok til slutt opp lån og bygde. Når bruer og tuneller ble tatt i bruk ble lånene Staten hadde tatt opp betalte tilbake på rekordtid. Tunellen under Nappstraumen til eksempel, var nedbetalt ett år tidligere enn budsjettert.

Når man ser betydningen og resultatet av tiltakene i ettertid for regionene, så er det vel de få som tenker på bompengene som ble betalt som et problem. Nå står debatten om for eller i mot bompenger for utbedring av veinettet gjennom Sortland for tur. Med historien som bakteppe, hva det har ført med seg av positivitet innafor samferdsel, med bruer og tuneller i regionen, så tenker jeg at politikeren på regionalt, lokalt og fylkesnivå bør sette søkelyset på den finansielle løsningen som raskest mulig gir ny og bedre vei. Om det må inkludere bompenger, så overlever vi det. Vi liker det ikke, men legg prinsipper til side, prioriter raskest mulig løsning for fornying, vekst og utvikling i vår region.

Bø kommune har valgt å investere i større høyde i Bøtunellen i et finansielt samarbeid med fylket. En form for indirekte bruk av bompenger. Jeg tror det vil bli en lignende modell for å få etablert et par traseer med gang og sykkelvei. Man kan like eller mislike, men vi kommer oss videre.

Sortland som regionsenter må ikke stoppe eller utsette utviklingen av samferdsel i regionen med å fremstå puslete, ri kjepphester og prinsipper. Blikket må vendes opp og frem. Politikerne på lokalt og fylkesnivå bør samle seg med felles røst mot sentralt hold der prioriteringene gjøres. I vår region er det vel bare ordføreren i Bø som tydeligst har uttrykt sin vrede over Statsmakta i ulike sammenhenger, men «en ensom svale gjør ingen sommer».

Staten, embedsverk og byråkrati, det eser ut uansett hvem som styrer landet. De ligger nattevåken for å samle inn mest mulig av kapitalen fra verdiskapningen i Distrikts-Norge. Man vinner ikke kampen om midler tilbake til distriktene fra Staten uten at man taler felles sak, tverrpolitisk.

Kampen om midlene

For å ruste opp samtlige fylkesveier i Norge er det beregnet en kostnad på ca 70 milliarder kroner. Etterslepet er stort. Staten og rikspolitikerne valgte å prioritere bygging av Follobanen. Pris 38 milliarder for 22 km tunell. En investering for 12 minutter kortere reisetid på Østlandet til en kostnad av ca 50 prosent av investeringsbehovet for å ruste opp samtlige fylkesveier i Norge.

Til sammenligning er Hålogalandsveien kontraktsfestet til 16 milliarder, (21 milliarder totalt) for 82 km vei med sju tuneller. Det gir en innsparing i reisetid, Sortland - Evenes på ca 40 min, med enorme positive ringvirkninger i Hålogalandsregionen.

Bodø flyplass er vedtatt flyttet noen få meter. Kostnadsberegnet til ca sju milliarder kroner. Ny E6 (Fauske - Bognes) gjennom Sørfold er kalkulert til ca 11 milliarder. Nylig var det en ny dødsulykke i en av de gamle og smale tunellene, mens ingen er meldt omkommet på Bodø lufthavn. Flyttinga av Bodø lufthavn er kosmetisk og en meningsløs prioritering i trange tider når sårt trengende og viktigere samferdselsprosjekt som ny E6 gjennom Sørfold er overmodent for utbedring.

Makten og fordeling til samferdsel, det styres fra sentralt hold, hvor embedsverket, byråkratene og rikspolitikerne, også de fra distriktet, later til å danse i samme takt. Det er uansett takt eller utakt her kampen om å få økte midler til offentlige investeringer til samferdsel i distriktene står. Ikke i det lokale kommunestyre, regionråd eller fylkesting.