Fredag åpnet det nye hotellet på Stokmarknes. Quality Hotel Richard With er med sine 154 rom det største i Vesterålen og er allerede blitt et landemerke i hurtigrutebyen, i nabolaget som også rommer Hurtigrutemuseet og Hurtigrutens Hus, ved siden av Rødbrygga fra Richard Withs egen tid.

Hundrevis av mennesker var innom i helga for både å kikke og smake. Bygningen, innredningen og menneskene gir inntrykk av kvalitet og helhjertet satsing. Stoltheten og entusiasmen på Stokmarknes er til å ta og føle på, og anlegget retter også tilbud inn mot de fastboende, både for å satse i et lokalt marked og for å bygge lokalsamfunn.

Man sier gjerne at aktivitet avler aktivitet og at tilbud avler tilbud. Mange håper at det nye etablissementet i enden av Markedsgata skal anspore til nye etableringer av butikker og andre tilbud i Stokmarknes sentrum, der det for tida er mange ledige lokaler. Men et hotell av en slik størrelse må nødvendigvis også se ut over de nærmeste gatene. Hvis det kan inspirere til tettere samarbeid mellom reiselivsaktører i hele distriktet om blant annet å tiltrekke seg en større andel av den nordnorske turismen, vil det virkelig kunne få betydning.

Overnattingskapasiteten i regionen blir kraftig utvidet. Det skapes nye muligheter til å arrangere kurs og konferanser, og også til å tilby turister en base for å oppleve både fjellet, havet og kulturen i Vesterålen.

Hotellåpningen skjer i ei utfordrende tid, der reiselivet har vært rystet av pandemi, og økonomien rystes av krigen i Europa. Det gjør vurderingene av marked og etterspørsel ekstra spennende, i en bransje som også historisk har vært preget av lave marginer. Da betyr det mye at store aktører har en solid kapitalbase som gjør det mulig å stå i stormen.

Både Scandic-hotellet på Sortland og det nye hotellet på Stokmarknes drar fordeler av risikokapital fra den lokale havbruksnæringa. Nordlaks-familien Berg er suverent største eier i Quality Hotel Richard With. Man kan alltids forsøke å tenke seg hvordan jakten på investorer hadde forløpt uten laksepengene.

Finansieringen er også et apropos til debatten om skattlegging av havbruksnæringa. Mens oppdretterne i mange år var mest opptatt av å bygge stein på stein i egen virksomhet, har flere de siste årene sett seg om etter andre områder der man kunne investere overskudd. Det har gitt disse synlige, viktige effektene i en landsdel som ellers har vært preget av mangel på risikovillig kapital. Det er tankevekkende at en større del av denne kapitalen ser ut til å skulle inndras og omfordeles av staten i et nytt skatteregime.

Akkurat nå er det uansett tid for å lykkønske hotellet, Hadsel og Vesterålen: Gratulerer!