Skolekunst: Kunsten er på plass i nye Hadsel videregående skole på Stokmarknes. Steinar Paulsen og Petter Hoff fra Signex monterer et av Maja Nilsens bilder. Foto: Tor Johannes Jensen

De er usynlige for oss, men nå pynter de opp nyskolen

HADSEL: Selve motoren i Barentshavet er blitt til kunst i Hadsel videregående skole. – Kanskje bildene kan inspirere noen til å forske videre, håper kunstner Maja Nilsen.

Nybygget og den nyrenoverte Hadsel videregående skole på Stokmarknes har fått på plass sin kunstneriske utsmykning, over fem år etter at kunstner Maja Nilsen første gang var her for å gjøre seg kjent.

Allhavet

Det tok tid å komme i gang, og bygningsarbeidene ble forsinket. Men nå er verket Allhavet fullført og kommet på plass i Hadsel videregående skole på Stokmarknes. Fem lysbokser med mønstre som minner om det man ser i en gammeldags stjernekikkert, stråler mot forbipasserende i hovedinngangen, biblioteket, aulaen og ved trappene.

Mer enn du tror

Lyser opp: De fem lysboksene synes kanskje ekstra godt i mørketida. Foto: Tor Johannes Jensen

De fem lysende bildene inneholder mer enn man ser ved første øyekast. Det vi ser, er nemlig ikke de vanlige perlene i kaleidoskopet. Det er kiselalger, encellede organismer som danner et skall av glass eller silikat rundt seg. De er bittesmå og kan gå fem stykk på en millimeter. Samtidig kan de være så ufattelig mange at de utgjør flere millioner tonn i Barentshavet om våren.

– De er usynlige for oss i våre liv. Likevel er de over alt, sier kunstner Maja Nilsen.

Før dinosaurene

Kiselalgene har vært til stede på kloden i lange tider, og lenger enn det.

– De levde med dinosaurene og før dem. De levde i selve urhavet. Først kalte jeg verket «Pantalassa», som betyr nettopp urhavet. Men mange veit jo ikke hva det er, så det ble «Allhavet» i stedet, forteller hun.

Symmetri

Stjernekikkert: Her er det ikke glassperler som danner mønsteret, men kraftig forstørrede kiselalger. Foto: Maja Nilsen

Og så er de jo så vakre.

– De har utrolig fine farger, mønster og fantastiske former. De er så symmetriske. Kanskje symmetrien er en nøkkel til den fantastiske overlevelsesevnen, undrer Maja Nilsen.

Hun har merket seg at de lever av lys.

Solcellepaneler

– De er som levende solcellepaneler. Forskere forsøker å kopiere formene deres for å se hvordan de kan utnytte lyset så godt, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kiselalgene er omtalt som selve motoren i havsystemet.

– De utgjør næringsgrunnlaget for det meste som skjer i havet og er kjempeviktige for oss. De brukes allerede i medisinsk forskning. Og oljeformuen vår består jo av død plankton, sier hun.

Jernalderperler

Veien til kiselalgene hadde sine kroker og svinger. Da Maja Nilsen begynte arbeidet med utsmykning av skolen, gjorde hun som hun gjør ofte ellers, og begynte med det lokale. Hun leste seg opp på funn av glassperler fra jernalderen i Hadsel og fikk tanken om barndommens stjernekikkerter.

– Så kom jeg over ei historie fra England fra tida da mikroskopet var nytt, og det var en trend å lage bilder av plankton. Og da så jeg jo at den kunne brukes i stjernekikkert-motivene. Selv om man legger et kaos inn i stjernekikkerten, blir det mønster og symmetri, legger hun til.

Fra mikroskopet

Nå har hun lagt kiselalger lag på lag i motivene. Hun har selv besøkt forskere på universitetet i Tromsø og sett dem i mikroskop.

– Vi lever i vår synlige verden, og så finnes det så mye vi ikke kjenner til, som vi likevel er avhengige av, sier Maja Nilsen. Og det vil hun formidle.

Biblioteksjefen på skolen, Ann Sidsel Kramer, skal lage en plakett med informasjon om navnet på verket, om kiselalgene, og kunstnerens navn. Selv skal Maja Nilsen lage en litt mer omfattende tekst skolen kan bruke.

Potensial

Hun synes det er stas å kunne bruke forskermateriale i kunsten. Kiselalgene finnes i nesten uendelig mange varianter, og en mengde arter er ikke kartlagt ennå. Dessuten veit man lite om hvilke egenskaper som kan brukes i forskning, utvikling og kanskje kommersielle produkter.

– Vi kjenner ikke kiselalgenes potensial ennå. Det hadde vært fantastisk hvis dette verket på skolen kan inspirere noen til å fortsette forskningen og undersøkelsene videre, synes hun.

Flyter ut

Bildene er trykket på printfolie, montert i 1,3 meter store bokser med lysdioder inni, og har fått speil rundt kantene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Speilvirkningen skal gjøre at kantene på bildene flyter litt ut. Det skal være mye å se på.

Kunstneren er fra Klæbu i Trøndelag og bor i Oslo.

– Men faren min er fra Grytøya, så det er flott å være her. Det er litt som å komme heim, smiler hun.

Hun tar et steg tilbake og ser på den første ferdig monterte lysboksen:

– Det blir nesten som rosevinduet i Nidarosdomen, sier Maja Nilsen fornøyd.