Retro: Morten Hjelløy med buede plater som var sluttet opp under himlingen mot vindusrekka i kafeteriaen. Store gardinbrett og formede edeltreplater var populært på 50- og 60-tallet. Foto: Idar Ovesen

Det siste av glansdagene skal fram

HADSEL: Buede edeltreplater og rester av stoltrekk i grønn skai. I verkstedlokalene på Neptun skal salonger i MS Finnmarken tilbakeføres til fordums prakt – før det nye Hurtigrutemuseet åpner.

Det er ulike tidsepoker som kommer til syne i det omfattende restaureringsarbeidet som foregår på Neptun. MS Finnmarken fra 1956 ville følge med i tiden, og interiør og salonger ble derfor oppgradert til å bli «tidsriktig». Den seneste fornyelsen viser biter av 80-tallsstilen i farger og tekstur.

Det er egentlig en kremjobb som spesialistene Morten Hjelløy og Per Stegarud har tatt fatt på. Som museumshåndverkere – Stegarud er også treskjærer og møbelsnekker– er oppgaven midt i blinken for begge to.

Spennende: Lina Vibe gleder seg over alt det spennende som skjer, og sier at hun har en fantastisk jobb som prosjektleder for Museum Nord og enhetesleder for Hurtigrutemuseet. Videre ser vi formann på Neptun, Gunnar Norheim (– han har gjort en formidabel jobb for å tilrettelegge verkstedlokalene), Morten Hjelløy og Per Stegarud. Foto: Idar Ovesen

– Det er mye spennende. Du får det siste som er igjen av glansdagene, sier Morten Hjelløy til Bladet Vesterålen.

Mens DS Finnmarken fra 1912 har mye treskjæring i interiøret, er 50-tallet preget av mer industriell design.

– Forseggjort og fint

– Det er forseggjort og fint også på MS Finnmarken, og det er håndverk der også, men mer serieprodusert, sier Hjelløy.

Selv om han personlig synes det er mer magi i DS Finnmarken, synes han det er flott at begge uttrykkene blir ivaretatt når Hurtigrutemuseet åpner med vernebygg over skipet.

Restaurerer: Museumsmedarbeider Jørn Are Haraldsvik i gang med restaureringsarbeidet av møblene fra MS Finnmarken. Foto: Idar Ovesen

Lina Vibe, enhetsleder for Hurtigrutemuseet, og også Museum Nords prosjektleder, er begeistret over at publikum som kommer til det nye Hurtigrutemuseet vil få oppleve ulike tidsepoker, med salongen fra tidlig 1900-tall i DS Finnmarken, samt interiøret fra MS Finnmarken, med 50- og 80-tallet mest framtredende. Andre plass spisesal/kafeteria på promenadedekket på MS Finnmarken skal tilbakeføres til 1956, og det er dette prosjektet Hjelløy og Stegarud er i gang med.

I tillegg skal en også trekke opp alle møblene i første plass spisesal og andre plass røkesalong, og her et Stene i Harstad engasjert til å gjøre arbeidet.

Når vi er innom på Neptun er Edvin Stene kommet med det første lasset med møbler som er trukket opp, og så skal han ta med seg neste tilbake til Harstad.

Å finne riktig skai

– Vi skal også prøve å finne riktig skai (skinnimitasjon) til møblene i kafeteriaen, forteller Vibe.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Til alt overmål har en funnet den originale boka som interiørdesigneren laget, der valgene av materiell og farger fra 1956 er dokumentert, og også senere oppgraderinger. Et viktig dokument å ha for handa når gammel glans skal fram i lyset igjen.

Stoltrekk: Møbeltapetserer Edvin Stene (t.v.) og Morten Hjelløy studerer rester av det første stoltrekket i grønn skai, som her og der har festet seg til lim og lakk. Foto: Idar Ovesen

– Og salongen skal tas i bruk, forsikrer Vibe. For her skal en sitte ned og kunne nyte både vått og tørt, og samtidig kunne beundre gammel stil og fordums prakt. Enhetslederen håper også at en skal få til guidete turer med fokus på arkitektur, design, utsmykking og kunst – som Hurtigruta alltid har vært opptatt av.

Der vil en også kunne få høre om skipsformer som har skiftet karakter opp gjennom tida.

– Dette er historien til Stokmarkens og Vesterålen. Hurtigrutemuseet skal ta vare på og forhåpentlig også øke bevisstheten rundt denne fortida, sier Vibe, som ønsker å legge til rette for at museet virkelig kan bli et treffpunkt også for lokalbefolkninga.

Fargerikt funn: Den originale boka som interiørdesigneren laget, og der valg av materiell og farger fra 1956 ble dokumentert, og også senere oppgraderinger. Foto: Idar Ovesen

Et sted der de kan ta med seg gjester, treffe kjente, spille kort eller kanskje bare nyte en kaffe. Vibe snakker om å selge årskort, slik en gjør på Lofotr Vikingmuseum.

Museum Nord legger minimum én million kroner i oppgradering av restauranten og de tre salongene i MS Finnmarken. I tillegg skal museet bidra med ti millioner til selve utstillinga.

Heldig

– Vi er heldige som har fagekspertisen i Per og Morten, samt Edvin Stene. Men vi har også museumsfaglig kompetanse i Museum Nord, påpeker Lina Vibe, som synes hun selv har en «helt fantastisk jobb».

– Det fins ikke noe lignende prosjekt. Det er spennende arkitektur, og ei spennende historie å vise. Samtidig skal det bli et moderne museum, lover enhetslederen.

– Men nostalgi er det likefullt?

– Ja, ja, ja. Museet skal snakke til følelsene, og bringe fram gamle minner, forsikrer Vibe.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Morten Hjelløy tror at folk – kanskje litt på sikt – vil skjønne hvor unikt det er å kunne oppleve helhetlige inntrykk som blir bevart både fra dampskipet og motorskipet Finnmarken.

– Sånn sett er det en veldig ærlig jobb som gjøres. Dette skal forbli uforandret, med hele atmosfæren intakt. Stene gjorde også en formidabel jobb med salongen på dampskipet, sier Hjelløy.

Mye jobb får han også, sammen med Stegarud, framover. De gjør mesteparten av trearbeidet. Det er snakk om fem dobbeltsofaer, og to enkle. 18 bord, og 30 stoler. Og massevis av edeltreplater. Ved siden av oss ligget et helt sett av buede plater, som har vært sluttet opp under himlingen mot vindusrekka/ventilrekka i kafeteriaen.

– Inspirerende

– Det er inspirerende å jobbe med dette. Og spennende – og noen ganger frustrerende, sier Stegarud.

Erfaren: Per Stegarud har i årenes løp bidratt på mange restaureringsoppdrag og spesialreparasjoner. Nå er han i gang med stolene på MS Finnmarken. Foto: Idar Ovesen

Kafeteriastolene blir ei ny utfordring. Mange av dem er i dårlig forfatning.

– Det har jeg ikke gjort tidligere, og vi må finne ut hvordan vi kan gjøre det, sier han, og høres ikke ut som om han akkurat ser mørkt på oppgaven.

Morten blir lett nostalgisk når han ramser opp interiørmaterialene som er brukt.

– Det er penyebab rose mahogny i kafeteriaen. I den gamle røkesalongen er det lys alm, i spisesalen bleket eik…

Det er fordums prakt i emning når Hurtigrutemuseet skal vise verden en viktig del av vår historie.