Vinnarløkka: Ho Kaspara på Basar Foto: Toril Strøm

Vinnarløkka

Av Beate Heide

Vintern er tiden for basarer og loddtrekningen for lag og foreninger. Møt ho Kaspara og hennes tanka om å ha vinnarløkka. Kanskje du kjenne dæ igjen? Ho Kaspara e forresten et artig bekjennskap.

Ho Kaspara hadde gledd sæ lenge. Det va basar med både tombola og loddbøker. Nu satt ho med tom kaffekopp og full mage og gleda sæ te trekninga. Ho hadde magen full av trollkrem og krumkake, og de va skylt ned med mange kaffekoppa. Mange! Ja, førr påtår, det va gratis, og den store kjelen hadde de gått rundt med og rektig sjenka folk på kaffe. Og ho hadde takka ja, fleire gonga enn ho greide å telle. Det va ikkje Haugnesmålet i dag, med to koppa kaffe, nei. Heldigvis va koppan små, tenkte ho med sæ sjøl.

Det va heilt fullt i lokalet. Alle stolan va besatt. Det lå ei hinna a forventning over lokalet. Og alle venta på trekning.

Ho Kaspara, aller mest!

Ho Kaspara hadde nemlig store forhåpninge om å vinne!

Ho hadde sett på det store gavebordet som bugna av alskens artige saker. Det va en fryd førr øye. Ho så førr sæ kor nisseeparet som satt på en kjelke kunne stå og rektig opplyse yttergangen hennes, eller korsen badematta ville gje nytt liv te badet. Blomsten; den store tulipanbuketten med mange farga ville bli et senterpiece, ja ho hadde lest det ordet i et ukeblad, som gleda gjestan.

Jada, det va mykje å glede sæ over. Mykje ho kunne vinne.

Det va ikkje den tengen som lå der ho ikkje kunne tenkt sæ å vinne.

Som i en drøm så ho vinnarløkka slå tel sånn at ho kunne ta med sæ heim alle de flotte gevinstan.

O, salige fryd kor fint det sku bi heime hos ho!

Han Hilmar ville slå hendern sammen i forskrekkelse, og sei;

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Næmen Kaspara har du vunne alt detta!

Og ho Kaspara såg sæ sjøl med et stort smil som viste frem de innerste tennern i gebisset mens ho nikka og sa:

- Ja, trur du ikkje æ har sånn vinnarløkka!

Då det bei annonsert trekning satt ho med hendern knept over magen og fulgte med. Det va nu ho skulle skinne, med en haug av gevinster foran seg!

Det va solgt uhorvelig med lodd.

Ho vrei sæ på stolen då ledern i trekningskomiteen sa at det va rekordsalg av lodd. De hadde aldri før solgt så utrulig mykje. – og overskuddet det går te nytt inventar på Ungdomshuset, forkynte ho!

Og så begynte trekninga, og den ulidelige spenninga skulle utløses. Det va en stor sekk med lodd, og nummer etter nummer blei trekt, og kontrollert og vinnarn utnevnt.

Nei, hennes navn va ikkje lest opp; - Og der for nissan te nabokjerringa, og badematta te han Jens på butikken, og tulipanan te ho Amalie.

Kor i hundens navn va det blitt av vinnarløkka mi, tenkte ho Kaspara, mens drømmen om alt det fine smuldra bort. – E den blitt borte? Kor i nasen!

Det va nesten fritt på gavebordet då hennes navn blei ropt opp: - Et par hossa, strekka a ho Miriam kunngjorde formannen. Ho Kaspara sukka.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Drømmen om husfornying smuldra bort; og ho sukka førr sæ sjøl_ Jaja – nu bli i alle fall han Hilmar fornøyd som får sæ nye hossa! Heimstrekka og med rosa borda!

Og så tenkte ho med sæ; - Det e nok neste gong vinnarløkka mi skal slå te! Neste gong. Og då med en skikkelig premie, og ikkje et par hossa med rosa borda!