Som styrende parti og øverste ledelse har man plikt til å drifte sin organisasjon innenfor gitt økonomiske rammer. Vi ser at dette ikke lar seg gjøre i Andøy. Man må jo spørre seg om kommunens ledelse bevisst underbudsjettere driften, de kan jo umulig bli overrasket hvert eneste år?

På en måte lager man mekanismer som gir mulighet for å kvitte seg med kommunens eiendom. Kraftselskap og barnehage for å nevne noe. Ja, det gir kortsiktig glede i kommunekassen som kan brukes til brannslukking.

Jeg synes således det er oppriktig forunderlig at vår ledelse ikke kan tenke økonomi og politikk samtidig. Å drive en kommune har gode likehetstrekk med en bedrift. «Tæring etter næring», er det noe som heter. Jeg har funnet meg i mange situasjoner hvor forslag om nedleggelser har skapt stor frustrasjon og sorg hos innbyggere som ikke føler at deres situasjon blir forstått.

Vi må lære oss å ikke støte vekk mennesker. Sparetiltak er en av de største grunnene til at vi ikke klarer å slukke små-brannene som herjer i hele kommunen. Og med tanke på nedprioriteringen av brannvesenet så kan det tenkes at de vil utvikle seg til en stor brann.

Jeg har vært med på å fremme mange forslag om hvordan vi kan tjene penger inn til kommunen. Ingen av forslagene har ledelsen tatt med seg, selv ved politiske vedtak bak seg. Det er her den største feilen ligger. Ledelsen har ikke vist seg i stand til å tenke inntekter i kommunal sektor, alle egg legges i privat sektor.

Hvis vi slår sammen de potensielle inntektene som kommunen kan få med å sette igang strakstiltak som stopper fraflyttingen og de besparelsene vi kan gjøre ved å tilrettelegge gode vilkår for de ansatte, pasientene og elevene i kommunen vil gå i pluss umiddelbart.

Det kan virke som en langsiktig plan, men i virkeligheten kan dette løses nå, i stedet for meningsløse kutt.