Det går fram av svaret helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gir på et spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H).

Fødeavdelinga i Nordlandssykehuset Vesterålen ble helt uventet nedgradert til fødestue 22. november fordi laboratoriet manglet bioingeniører til å drive døgnkontinuerlig.

Det betød at over halvparten av alle fødende måtte sendes til Harstad eller Bodø for å føde. Befolkning, kommuneleger og annet helsepersonell, og politikere tok kraftig tak i saka. Tirsdag denne uka var blodbanken i gang med døgndrift igjen, men laboratoriet har ennå ikke døgndrift, og pasienter må stadig sendes til andre sykehus.

Stortinget

Flere stortingsrepresentanter tok opp saka med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). De har spurt både hva hun ville gjøre for å få normal drift igjen, hva som gjøres for rekruttering, og om mulig sammenslåing av nordnorske sykehus.

Bård Ludvig Thorheim (H) spurte om regjeringa vil sikre at det er godt nok tilbud på spesialisthelsetjenester i Lofoten og Vesterålen, sett i lys av de siste signaler fra helseministeren. Han ville også vite hva regjeringa tenker om eventuelle sammenslåinger av sykehus i Nord-Norge.

Helseminister Ingvild Kjerkol viser i svaret til at fødeavdelinga på Stokmarknes drives som normalt nå fordi blodbanken har fått døgnberedskap igjen. Hun presiserer at Nordlandssykehuset Vesterålen hele tida har hatt medisinsk og kirurgisk akuttberedskap.

Ingen garantier for sykehusene

Hun beskriver den økonomiske situasjonen i hele Helse Nord er bekymringsfull, men svarer ikke om sammenslåing av nordnorske sykehus, annet enn at Helse Nord har fått i oppdrag å se om de vil endre hvilke funksjoner de enkelte sykehusene skal ha.

– Sykehusene i Helse Nord har flere bemanningsutfordringer, ut over situasjonen for bioingeniører i Nordlandssykehuset Vesterålen, svarer hun.

I november ba hun styret i Helse Nord RHF om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling.

– De spesielle utfordringene i nord med blant annet avstander og klima må være en del av disse vurderingene, påpeker Kjerkol.

– Jeg legger til grunn at eventuelle endringer skjer slik at Helse Nord også i framtida sikrer gode og forsvarlige helsetjenester for befolkningen, i tråd med helseregionens ansvar, tilføyer hun.

Hadde slitt lenge

Mona Fagerås (SV) spurte hva Nordlandssykehuset har gjort for å rekruttere rett kompetanse til sykehuset i Vesterålen. Hun ville også vite om helseministeren vil bidra til å sette inn ressurser og målrettede tiltak som kan løse situasjonen umiddelbart.

Nå er svaret til henne også offentlig. Etter å ha hentet inn informasjon fra Helse Nord, svarer Ingvild Kjerkol at Nordlandssykehuset HF over år har slitt med å rekruttere bioingeniører og jobbet for å innføre automatisering av den aktiviteten som har vært mulig i laboratoriene.

– Gjennom koronapandemien ble det en kraftig økning i etterspørselen av bioingeniører nasjonalt. Dette medførte at flere av Nordlandssykehusets bioingeniører sluttet for å flytte nærmere familie og venner, heter det i helseministerens svar.

Nære på flere ganger

Hun sier det har vært jobbet systematisk med tiltak over tid for å stabilisere og beholde eksisterende personell, og rekruttere nytt, spesielt ved Nordlandssykehuset Vesterålen.

– Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset opplyser at de i flere omganger har vært nær å måtte ta ned tjenestetilbud ved laboratoriet ved sykehuset i Vesterålen. Ved hjelp av ambulering fra sykehusene i Lofoten og Bodø, har det vært mulig å opprettholde en forsvarlig tredelt turnus for bioingeniørene i Vesterålen fram til 22. november i år. Da var det ikke lenger mulig, heter det fra Kjerkol.

Statsråden viser til at laboratoriet dermed måtte stenge om natta, og at blodbanktjenestene måtte tas ned hele døgnet.

– Medisinske og kirurgiske akuttfunksjoner er likevel opprettholdt, men risikofødende har på grunn av manglende blodbanktjenester måtte selekteres til å føde enten ved Nordlandssykehuset i Bodø eller ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad, svarer ministeren.

Hun bekrefter at flere andre pasienter flyttes over til Nordlandssykehuset i Bodø eller til Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad for videre diagnostikk og behandling.

Dette gjør de

Dette er tiltakene Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset har gjort for å stabilisere og rekruttere personell, ifølge helseministeren:

  • Ambulering av personell fra Lofoten og Bodø for å stabilisere drifta. Det er ifølge helseministeren tatt kontakt med alle laboratorier i Helse Nord, men ingen har personell som kan ambulere regelmessig. Det er også kontaktet innleiebyrå, men disse har få bioingeniører som er opplært til å gå tredelt vakt.
  • Det er tilsatt sykepleier istedenfor bioingeniør for tapping av blodgivere og produksjon av blodprodukter. Blodprøvetaking og andre oppgaver gjøres av annet personell. Sykehuset har kjøpt inn pasientnært laboratorieutstyr for analyser av de vanligste blodprøvene.
  • Det er opprettet stipendavtaler for bioingeniørstudenter, og antall praksisplasser for studenter tilhørende bioingeniørutdanningen i Tromsø er økt. Dessuten har sykehuset avtale med bioingeniørutdanningen ved NTNU om praksisplasser. De tar imot og tilrettelegger for andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner med studenter som ønsker seg til Bodø, Lofoten eller Vesterålen. De legger også til rette for og betaler utdanning ved Oslo Met for personer som mangler norsk autorisasjon som bioingeniør, men som har fått godkjent deler av utdanninga via NOKUT.
  • De tilbyr engangsutbetaling på 150.000 kroner for å stabilisere og rekruttere bioingeniører ved laboratoriet i Vesterålen. Dessuten har man kontaktet alle ledige bioingeniører med registrert CV hos Nav. Det er annonsert i flere omganger etter bioingeniører i hele Norden.

– .Jeg oppfatter at Helse Nord og Nordlandssykehuset har satt i verk en rekke tiltak for å beholde og rekruttere personell slik representanten Fagerås etterspør, opplyser helseminister Ingvild Kjerkol i svaret til Fagerås.