Lokalsykehusenes framtid er i ferd med å vokse til ei virkelig vanskelig sak for den rødgrønne regjeringskoalisjonen. Denne gangen er det ikke bare fra opposisjonen det kommer kritikk for brutte valgløfter, også internt i regjeringa rettes det kritikk for en politikk som bryter med løftene i Soria Moria II-erklæringa. Det vitner om grunnleggende politisk uenighet når representanter for regjeringspartiene ikke en gang er enige om tolkninga av egne løfter i ei så viktig sak.

Stridens kjerne er at flere helseforetak foreslår fjerning av sengeposter eller nedlegging av akuttberedskap og fødeavdelinger. Dette oppfattes av brukere som nedlegging og rasering av sykehustilbudet, og fra Senterpartiet argumenteres det med at det bryter løftet om ikke å legge ned sykehustilbud. Fra statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svares det at det ikke dreier seg om nedleggelse, men om å endre arbeidsfordelinga mellom sykehus. De mener det er i tråd med Soria Moria II.

Også i regjeringspartiet SV er det kritiske røster, og Arbeiderpartiet opplever også reaksjoner fra egne rekker. På lokalplan i partiet er det liten forståelse for det som oppfattes som ei kursendring fra partiledelsen, som har skjedd uten den forutgående interne debatt som det er tradisjon for.

Den politiske striden som nå finner sted må også ses i lys av helsereformen som trådte i kraft i 2002. Der ga politikerne fra seg tidligere innflytelse over sykehusene. Helseforetakene betyr mer makt til byråkrater. De politiske representantene i styrene er i mindretall, flertallet er valgt som enkeltpersoner og står ikke ansvarlig i forhold til et partiprogram. I tillegg styrer foretakene ut fra en reell fullmakt til å gjøre også omfattende omstillinger.

Men tross følelse av politisk avmakt er det til syvende og sist helseministeren som representerer det offentlige eierskapet til sykehusene. Hun har myndighet til å overstyre vedtak i de enkelte foretak om nedleggelse av tilbud. Det er nettopp en slik inngripen som etterlyses både innad i regjeringa, ute blant medlemmer i regjeringspartiene og fra befolkninga. Men svaret fra Ap-statsråden er å tillate det hun beskriver som «omlegginger» ved sykehus.

Vesterålen har kjempet en lang kamp for et lokalsykehus med fullverdig akuttberedskap og fødetilbud. Vedtaket om nybygg er en seier også for videreføring og styrking av disse funksjonene. Likevel er ikke striden som nå pågår uten interesse lokalt. Åpnes det for at endret arbeidsfordeling også betyr nedlegging av akuttberedskap og fødeavdeling, kan også Vesterålen igjen komme til å måtte mobilisere og slå ring rundt sykehuset.