En ny rapport fra datatilsynene i EU-landene framstår som en bekreftelse på all kritikken som er framkommet i den norske debatten om Datalagringsdirektivet. Et direktiv som pålegger lagring av data fra innbyggernes bruk av telefon, e-post og internett. Rapporten fra tilsynene slakter direktivet. Det konkluderes blant annet med at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden. Videre er konklusjonen at dette enorme inngrepet i folks personvern ikke står i forhold til nytten av overvåkingen.
Nettopp inngrepet i folks personvern og manglende effekt for politiet, har vært hovedankepunkter i den norske debatten mot Datalagringsdirektivet. Et direktiv som ble vedtatt av EU i 2006 og som nå blir en del av EØS-avtalen og skal behandles av det norske Stortinget i løpet av høsten. Rapporten fra EUs datatilsyn bekrefter ankepunktene mot direktivet. Det gir ytterligere argumenter for at Norge bruker sin vetorett denne gangen. Den muligheten har Norge som sjølstendig land og ikke-medlem.
For EU-landene er situasjonen en ganske annen. De er prisgitt et direktiv som i den ferske rapporten fra datatilsynene beskrives som ulovlig. Gransking viser nemlig at det i praksis er innholdet i kommunikasjonen som lagres, til tross for at det er framstilt som om det bare er trafikkdata som skal lagres. Videre viser det seg også at informasjon lagres lengre enn de fastsatte to år. Resultatet av disse avsløringene antas av EU-eksperter å bli en flikking på innholdet i direktivet. Det må likevel antas at EUs byråkratiske kvern ikke vil tillate mer enn mindre endringer.
Hovedinnholdet i et direktiv som åpner for store inngrep i folks personvern, vil slik bestå. Det til tross for at det igjen er påvist at direktivet ikke er det verktøyet for bekjempelse av alvorlig kriminalitet som det framstilles som. All den datamengden som direktivet åpner for å lagre, er rett og slett for stor til målrettet bruk i tråd med intensjonene. Derimot gir informasjon om innbyggernes data- og telefonbruk mulighet til misbruk, persondata på avveie kan misbrukes.
Direktivet legger opp til at alle behandles som potensielle lovbrytere, i praksis en speilvending av rettstilstanden. Den enkelte er ikke lenger uskyldig inntil det motsatte er bevisst, men må derimot bevise sin uskyld. I tillegg er det fra dataekspertise påpekt at kriminelle alltid vil ha ressurser til ved enkle grep å omgå tiltakene som er ment å lette politiets arbeid. Dermed blir det bare lovlydige og småkriminelle som rammes, ikke den organiserte kriminaliteten.