En rapport fra FN-organisasjonen UNEP (United Nations Environmental Programme) beskriver bunntrålfisket som den mest destruktive fiskemetode som finnes. Trålingen karakteriseres av forskere som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i havet. Dersom FNs generalforsamling følger anbefalingen i rapporten, kan det bli vedtatt et globalt forbud mot trålfiske.

Situasjonen i verdenshavene krever drastisk handling. For åtte år siden slo FNs matvareprogram FAO fast at 70 prosent av verdens fiskerier høster fra overfiskede bestander. I dag er fiskepresset høyere enn noen gang. Vi har nettopp fått lagt fram en ny rødliste med oversikt over truede arter. På denne lista står blant annet den nordnorske kysttorsken, kveite, uer og ål.

Undersøkelser av havbunnen viser at bunntrålen setter dype spor etter seg, blant annet i form av ødelagte korallrev og bunnvegetasjon, som er avgjørende viktig som oppvekstområde for en rekke viktige arter i havet.

Både kystfiskere og ulike naturvernorganisasjoner har gjennom mange år argumentert mot trålfisket av nettopp miljø- og ressursmessige grunner. Men deres innsats har framstått som en kamp mot vindmøller. I dag har de FN i ryggen.

Dersom oppmerksomheten mot bunntrålfisket fortsetter og forsterkes, vil også forbruker-stemmer kunne slutte seg til koret. Det er i dag stor fokus på råvarenes opphav, og frosne produkter som er høstet på kritikkverdig måte, vil fort kunne bli et mindreverdig produkt i forretningene.

I Norge oppsto trålerflåten ut fra et behov for å kunne forsyne fiskeindustrien med fisk på en måte som dempet sesongvariasjonene og gi stabil råstofftilgang. I dag har teknologien gitt muligheter for en kystflåte som med passive redskap har en helt annen kapasitet og rekkevidde enn før. Samtidig har den miljøfortrinn i et vesentlig lavere drivstofforbruk målt i forhold til fangstene, og i å kunne levere dagferske fangster med høy kvalitet.

Fiskekjøpernes Forening er blant dem som hevder at en omlegging fra trålfiske til kystfiske vil kunne gi verdiøkning, økt aktivitet og sysselsetting langs kysten og mer ressursvennlig fangst.

For redere som har investert stort i en kapitaltung flåte er dette en debatt som kan få avgjørende økonomiske konsekvenser. Fiskebåtredernes Forbund viser til at det er nødvendig å balansere hensynet til en rasjonell matproduksjon med hensynet til miljøet.

Debatten om trålfisket bærer i seg mange forhold og store konsekvenser. Men den må tas, og ikke minst der norsk fiskeripolitikk formes, i storting og regjering.