– Situasjonen rundt krigen i Ukraina har blitt mer alvorlig. Ringvirkningene rundt det som skjer i Ukraina har rykket nærmere oss i Norge, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse før helga.
Endrer prioriteringer
På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen endrer det norske Luftforsvaret prioriteringer. Sjefen sjøl, generalmajor Rolf Folland, stilte sist onsdag til intervju i Nyhetsmorgen på NRK. Der slo han fast at Luftforsvaret skifter gir, og gir gass på noen viktige områder, fordi russiske kryssermissiler og ballistiske missiler er en trussel – for eksempel mot norske flybaser.
– Vi har noe luftvern, men du skal ha ganske mye for å sikre deg mot innkommende missiler som gjør stor skade på rullebane og fly. Derfor utvikler vi et spredningskonsept. Det har vi satt på steroider. Vi kjører et hurtigere løp enn vi hadde planlagt, sa Folland.
Da Andøya flystasjon ble vedtatt nedlagt i 2016, var begrunnelsen todelt: Økonomi og innsparing, samt behov for en større kraftsamling av kampfly og maritime patruljefly beskyttet av langtrekkende luftvern på Evenes.
Forsvarets oppvåkning
– Kan ikke gå i detalj
Bladet Vesterålen har bedt Folland om å kommentere uttalelsene han kom med i NRK-intervjuet.
Dette er spørsmålene sjefen for Luftforsvaret fikk tilsendt på e-post før helga:
• Hva legger du i spredningskonsept?
• Hvordan ser du for deg at et spredningskonsept skal innføres og gjennomføres?
• Siktes det til spredning av kapasiteter internt på eksisterende baser, eller spredning og fordeling av kapasiteter på flere baser?
• Gjelder dette spredning utelukkende av kampfly, eller spredning av flere kapasiteter, herunder helikopter og patruljefly?
• I statsbudsjettet sier regjeringa: «Vi skal ha en militær tilstedeværelse på Andøya også i fremtiden, da Andøya er viktig for forsvaret av Norge». Er Andøya en del av vurderingene som nå gjøres i forhold til spredningskonsept? Hva slags plass ser du i så fall for deg at Andøya kan ha i et slikt konsept?
• I de to siste langtidsplanene (2016 og 2020) har kraftsamling beskyttet av langtrekkende luftvern stått sentralt. Hvor står ideen om kraftsamling i dag?
Sjef Luftforsvaret, det skulle vært unødvendig å bruke steroider
Dette er svaret
Oberstløytnant Eivind Byre, som er kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, har sendt følgende samlesvar:
– Av hensyn til operasjonssikkerheten kan vi ikke gå i detalj på hvordan sjef Luftforsvaret vil spre flyene i en eventuell krise eller krig. Grovt forenklet handler et spredningskonsept om at Luftforsvaret ved behov skal kunne ta i bruk alternative steder å lande flyene på, ha et godt planverk og være kreative i måten vi driver operasjoner på, sier skriver Byre.
NOF: – Må avklares raskt
Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo, mener generalmajor Follands uttalelser overfor NRK er viktige.
– Jeg er ikke overrasket over at det vurderes et slikt konsept, og slike tiltak. Operativt sett mener jeg at det er riktig. Vi må ha en slik kapasitet, altså muligheten til å fly og operere fra flere flybaser, sier Bongo til Bladet Vesterålen.
– Dette er også i tråd med tilbakemeldingene vi i NOF får når vi snakker med ekspertisen på luftvern: 100 prosent beskyttelse er nesten umulig. Det må vi ta høyde for når vi legger planer, sier Bongo.
– En fiende vil kunne få inn en del treffere på flybaser hvis de går til angrep. Ut fra en slik erkjennelse har vi behov for flere ting, utdyper han.
– Basen som angripes må ha god nok egenbeskyttelse, slik at skadene som påføres blir minst mulig. Samtidig må man ha god nok beredskap på basene som angripes, slik at skader kan fikses kjapt. For eksempel lapping av hull i rullebane og reasfaltering, fortsetter Bongo.
NOF-lederen er også klar på at Forsvaret trenger flere flybaser å operere fra.
I dag har vi fem plasser i nord med luftmilitær aktivitet: Andøya, Bodø, Evenes, Bardufoss og Banak. For flere av disse basene er derimot framtida usikker.
– Selv om vi gjør endringene som ligger inne i langtidsplanen, så mener jeg det er et poeng at vi må opprettholde så mye som mulig av kapasiteten vi har til å drive luftoperasjoner fra både Andøya, Bodø og Bardufoss. Det gjelder også Banak, selv om basen der ligger såpass nær frontlinja at det nok ikke er der vi skal investere mest, sier Bongo.
Han understreker at det nødvendigvis vil koste å gå tilbake til et spredningskonsept i Luftforsvaret.
– Ja, det vil jo åpenbart koste penger. Men det er også klokt. I en slik sammenheng må prosessene som pågår knyttet til å avklare framtidig bruk av basene på Andøya og i Bodø gå kjapt. At arbeidet med spredningskonsept er satt på steroider, er slik sett beroligende, sier Bongo til Bladet Vesterålen.
Felles luftoperasjonssenter
I det tv-sendte NRK-intervjuet sist uke var for øvrig Rolf Folland klar på at Norge trenger mer luftvern.
Overfor statskanalen slo han også fast at svensk og finsk NATO-medlemsskap kan få betydning for det norske Luftforsvaret.
– Vi har tatt et initiativ for å gjøre ledelse av luftoperasjoner til en fellessak i den nordiske sammenhengen, fordi til sammen i Norden vil vi ha 250 kampfly. Om noen år er de fleste av disse F-35. Det er en formidabel styrke som trenger å håndteres med sentralisert kommandokontroll. Derfor ønsker vi å utvikle et felles luftoperasjonssenter, med de fire nordiske landene, sa Folland.