Framtida for skolen og barnehagen på Flesnes er usikker igjen. Bygda ved fergeleiet har vist innsatsvilje, pågangsmot og idérikdom i kampen for å bevare det viktige tilbudet.

Bygda har fått bygd et leilighetsbygg for å trekke til seg innbyggere, uten at det har gitt flere barn i barnehagen eller skolen. Sist det sto om framtida for oppvekstsenteret, ga kommunestyret bygda en prøveperiode fram til i år. Nå er nedgangen i antall barn slik at spørsmålet er kommet opp igjen. Kommunen satte i sin tid ei nedre grense for barnehagen ved tre barn. Nå er det to.

Administrasjonen i Kvæfjord kommune har skissert fire alternativer. De spennner fra å beholde skole og barnehage som i dag, til full nedleggelse og overflytting av barna til Sortland eller skoler på den andre sida av fjorden. Kunnskapsgrunnlaget og alternativene har vært på høring, og nå skal de behandles politisk før kommunestyret tar ei endelig beslutning om framtida for oppvekstsenteret i mars.

Skolen og barnehagen er beskrevet som hjertet i bygda. Den beskrivelsen er det lett å kjenne igjen fra andre bygder i lignende situasjon. Hvis et lokalsamfunn skal trekke til seg og holde på barnefamilier, gjør det stor forskjell for mange om barna kan ha hverdagene i nærmiljøet framfor lange, daglige bussreiser til og fra.

Samtidig er det er grenser for hvor få elever en skole kan ha, både for at tilbudet skal innfri faglige og pedagogiske krav, og for at elevene skal ha et miljø rundt seg. Det kom ikke fram bekymring for fag og miljø blant foreldrene under et høringsmøte på skolen nylig, men det er også et faktum at noen elever og foresatte i området har stemt med føttene – og allerede har valgt andre skolealternativer.

Slik situasjonen er blitt, ber et enstemmig foreldrenes arbeidsutvalg om at barna fra bygda må være samlet, også ved en nedleggelse av skolen. De ønsker at alle elevene overføres til Sigerfjord skole. Samtidig ber de om et fortsatt barnehagetilbud på Flesnes, men med annen organisering enn i dag.

Innspillet er konstruktivt. Med det bør Kvæfjord kommune kunne vise raushet nok til å innfri ønskene FAU ellers kommer med, om å beholde basseng- og bibliotektilbud, og at befolkningen i bygda ellers får mulighet til å bruke lokalene til felles formål.

Det går mot ei tung beslutning for bygda og skolen, og så må man håpe at framtida for lokalsamfunnet kan bli lysest mulig, også med ei åpning for mulig gjenåpning av skolen hvis utviklinga skulle komme til å snu.