Se for dere at dere venter på julemiddagen. Musikken strømmer fra TV, treet er pyntet – men det er ingen lyder fra kjøkkenet og det er heller ingen lukt som vekker minner og matlyst og forteller at nå er det faktisk julekveld.

Det kommer noen innom med en tralle med pakker på. Det er ikke julepakker, men «matpakker» fra felleskjøkkenet på Stokmarknes. Etter en kort stund høres en fremmed lyd fra kjøkkenet og ett «pling» fra en mikrobølgeovn. Det blir sagt «værsågod» til svigermor og de andre på stua og framfor dem står maten klar på ett fat. Det står ikke pent og pyntelig i hver sine skåler og på fine serveringsfat på bordet foran dem, men i en «kladæsj» på ett fat og på neste fat og neste fat… Svigermor bor på Innlandet eldresenter på Hennes.

Hva kan en god jul handle om? Julen får meg til å tenke tilbake til barndommen. Når jeg lukker øynene minnes jeg hvor spent jeg var på hva som lå under juletreet. Jeg kan også huske at det luktet grønnsåpe og nystekte rundstykker. Vi hørte på julemusikk, var med på julekonserter, lagde julepynt og ikke minst, så samlet familien min seg for å nyte tradisjonell julemat.

Jeg husker at noen dager før jul kunne jeg kjenne den gode lukten av kjøttrullen som ble kokt. Det samme var selve julaften, når «julelukten» spredte seg i huset og duften av pinnekjøtt og ribbe ga den rette følelsen, på den store dagen som vi hadde ventet på og sett fram til.

Da jeg fikk min egen familie, var dette noe jeg ønsket å ta med meg videre og som nå har stor verdi for mine. Tradisjoner bærer vi med oss. I år er vi heldige, vi kan samles rundt bordet igjen og nyte lukten, smaken, lydene, se og sammen oppleve alt det som gir den riktig gode julefølelsen, hos oss. Alle sansene er i sving.

Noen mil unna, på Innlandet eldresenter bor min svigermor, et flott menneske på 93 år. Siden hun kom dit for noen år siden, har hun ikke ønsket å feire jul noen annen plass. Hun finner juleroen her og det blir «for mye» for henne å samles rundt julebordet med alle hele familien i denne tiden.

For noen år siden, var det tradisjon at vi samlet oss som storfamilie hjemme hos henne. Selv om stua var liten, var det alltid god plass til alle sammen. Det luktet nyvasket, det var pyntet til jul og den nydelige maten duftet skjønt. Store og små koset seg sammen i bestemorstua og fellesskapet skapte glede og harmoni.

På eldresenteret sitter svigermor. Selv om ikke hennes nære bor her har hun funnet ro og trivsel. Det har nok vært dager som har vært langsomme og kanskje også ensomme. Det som likevel har vært lyspunktet har vært de gode måltidene og fellesskapet rundt bordet, sammen med de andre som bor der og personalet.

På Innlandet eldresenter har de alltid hatt egen kokke – og det har skapt mye mer enn god mat. Kokken sørger for lukten og smaken av nystekte brød flere ganger i uken, hun følger årstidens tradisjoner med for eksempel å servere fårikål på høsten og kjøttkaker på søndager. I tillegg bidrar hun til at ønsker fra beboere blir oppfylt, ved for eksempel å servere kleppmelk til kvelds i ny og ned. Det har skapt trives og tilfredshet! Også bygdefolket har bidratt med glede over å dele mat knyttet til årstiden og ved flere anledninger har det vært servert ferskfisk, lever og rogn på beste vis fra kokken på huset. Gode matopplevelser kan oppleves som en viktig aktivitet i beboeres liv. Ett av de fem innsatsområdene i regjeringens kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, viser til at det er godt dokumentert at meningsfulle aktiviteter både fysisk og sosialt, har positiv effekt på både den fysiske og psykiske helsen (Demensplan 2025).

Rundt bordene på fellesstua har det skjedd mye godt, som ikke bare handler om smaken av kvalitetsmat - men om fellesskap, glede og det å kunne ha en samtale om minner. Minner fra da svigerfar kom fra fiske, med båten full av fisk etter å ha vært på Lofothavet, eller om den gode ribba «mor» alltid laget til julekvelden.

For oss som er pårørende har det fylt oss med takknemlighet å vite at mor, svigermor, bestemor og oldemor kan legge seg mett og fornøyd etter ett herremåltid på eldresenteret. Mange eldre opplever å bli underernært når de bor på sykehjem/eldresenter, men for svigermor har vi vært nødt til å kjøpe nye og litt større klær, fordi matlysten har vært god.

Jeg kan høre «julekveldsvisa» i mitt indre, når jeg tenker på dette. Nå har vi vaska gulvet og vi har børi ved […] Nu sett vi oss å kvile og puste på en stund …

I stua på Hennes skal svigermor få hvile seg også denne julen, men … det kommer endringer - fordi nå vil kommunen «spare». Fra budsjettet har vi som pårørende fått informasjon om at kommunens sparetiltak kan halvere utgiftene til svigermor og andre på eldresenteret. Dette vil både medføre lavere utgifter for kommunen og for den enkelte beboer, men vi som pårørende har ingen ønsker om å spare noen kroner på vegne av henne- det er hennes penger og de skal brukes på at hun skal kunne ha det så godt som mulig hele livet.

Vi kjenner på sorg og tristhet for at vår kjære kan bli nødt til å forholde seg til mikromat, dag ut og dag inn – og vi tenker ikke bare på henne, men på alle de andre som må ta til takke med denne type mat. Vi vet den skal være næringsrik, men det er ikke nok.

Denne type matservering vitner ikke om det de eldre har rett på, nemlig en helhetlig omsorg. Hva skaper livskvalitet og positive aktiviteter i hverdagen for beboere på sykehjem og eldresenter? Det er ikke nok med stell, pleie og medisinering! Beboerne trenger også kulturelle og sosiale opplevelser. Måltidets gleder er et godt eksempel på en fellesaktivitet som skaper god helse og omsorg. De fleste beboere på Innlandet eldresenter vil kunne ha mye å mimre om når de nyter ett felles måltid, med ferskfisk, lever og rogn fordi, de har en felles kulturforståelse om havets delikatesser.

Ville du, som politiker og som tar avgjørelser på vegne av denne sårbare og hjelpetrengende gruppen, sett frem til et slik måltid som kom ifra et felleskjøkken, innpakket i plast – og som du kunne varme i mikrobølgeovnen noen minutt?

I Demensplan (2025) vises det til at livet skal fortsatt nytes og leves så lenge som mulig, og innsatsen fra det offentlige må derfor bidra til en så trygg og meningsfull hverdag som mulig, hvor personer med demens og deres pårørende er involvert i beslutninger som angår dem, og har innflytelse over eget liv. Politikere, dere har et ansvar for å følge dette opp!

Det heter seg: Den som tier samtykker. Vi som pårørende i denne saken tier ikke og vi samtykke ikke. La beboerne på Innlandet eldresenter kunne fortsette å nyte matgleden i hverdagen laget av kokka på deres kjøkken.