Besøk: Jelena Ali fikk et uventet besøk. Det satte sterke spor. Foto: Tor Johannes Jensen

Jelena hadde aldri møtt kvinnen som sa hun var sendt til henne på lille julaften. Livet hennes ble aldri det samme igjen

En stemme ut av ingenting førte til et uventet besøk som forandret livet til ei ung kvinne. Det kunne høres ut som juleevangeliet, men det skjedde på Stokmarknes.

Julefortellinga gjenfortelles gang på gang i løpet av noen desemberdager. Selv om det er ei historie som inneholder mye man kan leve seg inn i – et uplanlagt svangerskap, ei tenåringsmor, ei lang reise man gjerne skulle unngått, sauer og kulde, er andre deler av beretningen atskillig lenger fra norsk hverdag i 2021:

Her er englebesøk og stjerna som viser vei. Og det er en kjæreste som får vite i en drøm at Marias barn ikke er resultat av noe så jordisk som utroskap, her er tre langveisfarende gjester som får varsel om at de ikke må dra tilbake og fortelle kongen i landet hvor de fant barnet, og etter jul får Josef beskjed om å ta Maria og barnet med seg og flykte.

Drømmer, syner og varsler er et stykke ut i gråsonen av det rasjonelle nordmenn befatter seg med innimellom oppussing, jobb, trening, foreldremøter og julepynting.

Men det finnes her og der noen som har personlige fortellinger fra ei slik side av tilværelsen.

Jelena Ali tar imot i heimen på Stokmarknes og byr på te, mens to barn svinser omkring og slår seg ned i sofakroken innimellom. Mannen Bahman sitter på heimekontoret ved siden av og arbeider med studiene sine. I naboleiligheten bor lillebroren Bogdan.

Søkte asyl

For 11 år siden het hun Jelena Gerasimova, og var ensom, søvnløs og deprimert. Idet jula 2009 nærmet seg, var det to år siden hun hadde tatt med seg lillebroren sin fra republikken Kabardino-Balkaria i Kaukasus og søkt asyl i Norge. Håpet var at han skulle få den hjelpa for sin livstruende muskelsykdom her som han ikke kunne få heime. Men de hadde fått endelig avslag, og alt var trist.

– Urettferdig

– Det var ei tung tid i livet. Jeg hadde det vanskelig og syntes alt var urettferdig, særlig fordi broren min var så syk. Jeg var jo redd han skulle dø, forteller hun.

Den eneste trøsten var at hun hadde møtt mannen i sitt liv. Men det var heller ikke enkelt. De kom fra ulike land og hadde mye å finne ut av i lag. Etter at en lang samtale hadde tøyd kvelden ut i natta, kneppet hun hendene i fortvilelse.

Trodde ikke det kunne skje

– Jeg kalte meg ateist og var egentlig mest sint på Gud. Men da jeg gikk og la meg utpå morgenen, ba jeg Gud – hvis han fantes – sende en person som kunne fortelle meg om ham på mitt eget språk, russisk. Jeg trudde jo ikke det kunne skje, sier hun.

– Bank, bank

To dager seinere, lille julaften, banket det på døra.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det banket så døra ristet. Da jeg åpnet, sto det ei dame der. Hun begynte å snakke til meg på russisk og sa at hun ikke visste hvem jeg var eller hvorfor hun kom hit. Men da hun gikk forbi, hadde hun hørt en stemme som sa at hun skulle banke på her, forteller Jelena.

– Ingen hadde jo hørt

Hun ble raskt overbevist om at kvinnen som banket på døra var et veldig konkret svar fra en gud hun ikke hadde regnet med. Ikke minst fordi noe av det første gjesten spurte om var nettopp om hun trodde på Gud.

– Ingen hadde jo hørt at jeg ba den bønnen, og der kom hun, sier Jelena.

Det snudde

Kvinnen, som var fra Litauen, var noen måneder på besøk hos datteren som bodde på Stokmarknes, og kom flere ganger tilbake til Jelena i løpet av tida som fulgte.

– Noe snudde da jeg fikk det besøket. Humøret og gleden, søvnen og roen kom tilbake, forteller Jelena.

Ennå gikk det flere år før hun og broren fikk oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag. Men i 2015 løsnet også det.

I dag er både hun og ektemannen medlemmer av pinsekirka på Stokmarknes.

– Veit lite

Drøm og visjon: Josef, Jesu stefar, fikk viktige beskjeder gjennom til sammen fem drømmer, ifølge julefortellinga. En psykolog hevder at drømmer kan gi mennesker både veiledning og trygghet i stressede situasjoner. Bildet er Josefs drøm, malt av den franske barokkmaleren Georges de la Tour på 1600-tallet. Foto: Georges de la Tour

Beskjeder gjennom drømmer, og stemmer ut av ingenting har ikke så stor plass i offentligheten. Men de er uansett en del av virkeligheten.

– Det er mye vi ikke veit, sier psykolog Sindre Storvoll til Bladet Vesterålen.

Han arbeider til daglig som organisasjonspsykolog og psykolog med egen privatpraksis og leder Emmaus psykologiforening som har særinteresse for skjæringspunkt mellom religiøs tro og psykologi. Han kjenner ikke Jelenas historie fra før, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Uforklarlige historier

Storvoll bekrefter at det hender psykologer blir fortalt historier fra klienters liv som kan framstå uforklarlige.

– Det gjør ikke historiene automatisk sanne, men samtidig skal man være forsiktig med det motsatte – automatisk å avfeie noe som oppspinn, sier han.

Psykologen forteller at det gjennom et langt liv er sannsynlig at det innimellom oppstår naturlige sammentreff som oppleves sensasjonelle, men at det ikke kan forklare alle spesielle hendelser. En annen forklaring handler om intensiteten på klientens følelser.

Psykolog eller prest

– Noen ganger erfarer vi store hendelser med en voldsom intensitet, uten at det trenger å handle om noe overnaturlig. Som psykolog tar jeg utgangspunkt i klientens opplevelse og hvilken rolle den spiller i personens liv. For eksempel om den gir trøst og håp, eller fremstår skadelig for klienten. Hvordan noe gir mening kan være arbeid for en psykolog, men å tolke en religiøs opplevelse er et spørsmål du får ta med en prest, sier Sindre Storvoll.

Begynt å leite

– Men når man hører en stemme uten at noen er der, eller får en beskjed i en drøm, finnes det noen måte å forklare det på?

– Psykologien har flest forklaringer om det å høre stemmer fra forskning på psykiske lidelser, psykoser, og forstyrrelser i hjernen. Men det finnes absolutt de som hører og ser ting uten å være psykisk syke, også med religiøst innhold. Her har psykologien relativt nylig begynt å leite, fordi man ser hvor viktige slike erfaringer er for folk. Samt at det kanskje er vanligere enn det man tidligere har villet innrømme.

Drømmer

Drømmer er derimot vesentlig mer omtalt i psykologifaget, men med et stort spenn i hvordan de skal forstås.

– Noen ser drømmer som en tilfeldig miks av minner, fantasi og kunnskap mens vi sover, eventuelt en måte å bearbeide og sortere det som har skjedd på. Andre peker på drømmer som tilgang på og signaler fra det ubevisste, som kan tolkes for å si noe om hvor du vil og skal, sier Sindre Storvoll.

– Veiledning og trygghet

– Drømmer kan komme til mennesker i stressede situasjoner og gi både veiledning og trygghet. Drømmer er like viktig nå i mørke tider som en kilde til håp for framtida, skrev religionspsykologen Kelly Bulkeley i en artikkel i tidsskriftet Psychology Today nå i desember.

Han mener at psykologer i dag kan lære mye fra drømmene som beskrives i Bibelen, også selv om man ikke har ei religiøs tru selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De fem drømmene

Bulkeley mener drømmene i julefortellinga er blant de beste eksemplene på det, ikke minst de fire drømmene som forberedte Jesu stefar, Josef, på fødselen og på å beskytte familien fra fare.

– Det er verd å merke seg at folk for 2.000 år siden var oppmerksom på at mennesker i slike omstendigheter, fattige, heimløse, og på flukt fra myndighetene, kunne ha slike drømmer, skriver den amerikanske psykologen.

– Å feire Jesu fødsel er også å feire menneskets dype kapasitet for visjonær innsikt og åndelig motstandskraft i alle mennesker, både kristne og ikke kristne, tilføyer han i artikkelen.

Som å være venstrehendt

Som Storvoll sier, er det faktisk ikke så uvanlig å høre stemmer, heller. Tre forskere skriver i en artikkel på nettsida til Høgskolen Kristiania i juni i år at så mange som fire av ti personer kan ha hørt stemmer i hodet.

Det kan være like vanlig som å være venstrehendt, ifølge en artikkel av Marius Veseth hos universitetet i Bergen.

Men når en stemme gir en beskjed om å gjøre noe helt uventet, som passer som en nøkkel inn i et fremmed menneskes livssituasjon, slik Jelena fortalte, strekker psykologien og annen vitenskap ikke helt til.

Måle og kontrollere

Psykolog: Sindre Storvoll leder Emmaus psykologforening som er spesielt interessert i skjæringspunkt mellom psykologi og religion. Foto: Ingar Sørensen

Storvoll forteller at fagfelt som medisin og psykologi kjører en hard vitenskapelig linje, der alt skal kunne måles og kontrolleres.

– Det har mye godt ved seg, men innebærer en risiko for å kaste ut barnet med badevannet, eventuelt Jesusbarnet med krybbehalmen i denne konteksten, mener han.

Områdene i hjernen

Ifølge Storvoll viser nemlig forskningen at hos de som tror på Gud, som i utgangspunktet er usynlig, aktiveres mange av de samme områdene i hjernen ved bønn som når man snakker til et annet menneske. Og for de som opplever gudsnærvær, er det reduksjon av aktivitet i hjernestrukturer som krever jevn aktivering for å oppleve at du og jeg er to forskjellige personer. Eller at enkelte pasienter i psykose har religiøse erfaringer.

– Selv om dette kan vises i kontrollerte studier, kan det ikke bevise eller motbevise Guds eksistens eller tilstedeværelse, for det er ikke vår empirisk-vitenskapelige metodikk i stand til å si noe om. Noen argumenterer likevel slik, men da mener jeg man har gått fra viten til tro, understreker han.

Bevise sjelen

Det har vært stort spenn i psykologien når man har diskutert hva man skal tro om religion. Storvoll forteller at Sigmund Freud mente at religion var en nevrose som måtte fjernes, mens en annen av de store pionérene, Carl Gustav Jung, mente at fravær av religion var en hovedårsak til psykiske lidelser.

– Psykologi betyr egentlig sjelelære, men fordi vi verken kan måle eller bevise sjelen, snakker vi heller om egenskapene ved den, bedre kjent som mentale evner, sier han.

Kjærlighet

Han sammenligner det med begrepet kjærlighet:

– De fleste vil hevde at kjærlighet finnes, men det er vanskelig å bevise den uten å vise til kjærlige handlinger. Og uten slike handlinger, ville du heller ikke fått Jelenas historie, tilføyer Sindre Storvoll.

Kvinnen som banket på døra etter å ha fått en beskjed ut av intet, betydde et vendepunkt i Jelenas liv. Hun har ingen annen forklaring enn at hun hadde bedt til Gud, og at ei fremmed kvinne fikk en visjonær beskjed som gjorde henne til en julegave. Den forklaringa holder til evigheten og forbi for Jelena.