Én gang er for mye. Det skal ikke mer til enn én oljetanker uten motorkraft, ei grunnstøting eller et forlis som slipper ut noen hundre tusen liter olje mens torsken gyter hos oss, eller mens torskelarvene er begynt på sin vandring og sjøfuglene hekker. Man kan se for seg Bleiksstranda, Fjærvollstranda eller Taen tilgriset, eller forestille seg ei rullesteinsfjære med tyktflytende oljesøl mellom hver stein.

Vi kan legge til mørke, kulde, uvær og bølger. I kalde farvann går også prosessene saktere. Oljesøl vil trenge flere år på å løses opp og vaskes vekk gjennom naturens egne rensemetoder, og livet vil trenge enda lengre tid på å komme tilbake. Med det som utgangspunkt kan vi forestille oss følgene for natur, dyreliv, planteliv, fiskerier og oppdrettsnæring, og det massive oppryddingsarbeidet som vil forfølge et rammet område i en generasjon.

Over 30 år etter at oljetankeren «Exxon Valdez» gikk ned utenfor Alaska og slapp ut mellom 257.000 og 750.000 fat olje, lever man ennå med skadene. Rundt 250.000 sjøfugl døde, laksebestanden ble skadet og sildas gyteområder ble så langvarig ødelagt at man har fryktet at fisken er blitt borte for godt.

Våre områder har vært forskånet. Men det kan skje her også. Én gang er for mye.

Fiskeri- og havdepartementet slår fast behovet for å utvikle statlig beredskap mot akutt forurensning, spesielt i kaldt klima, islagt farvann og i strandsonen. Derfor arbeider man med et test- og øvingssenter mot akutt forurensning på Fiskebøl. Det handler ikke først og fremst om arbeidsplasser, næringsutvikling og vekst i lokalsamfunnet, selv om mange rettmessig er opptatt av det også. Målet er å bygge et forsvar mot katastrofen som kan skje.

Senteret skal blant annet ha undervisningslokaler, testhall med kuldesenter, basseng for dispergering og brenning av olje, og muligheter til å teste og øve i ulike naturtyper. I kortene ligger utvidelse med et stort utendørs testbasseng og dypvannskai. Det skal også legges til rette for beslektet virksomhet, som kamp mot marin forsøpling.

Verden mangler fasiliteter for å utvikle teknologi og øve på å bekjempe oljesøl, i lukkede anlegg der forurensningen ikke slipper ut. Derfor planlegger staten dette senteret, der det finnes arealer, naturgitte forhold og et fagmiljø man kan trekke veksler på.

Ti år er snart gått siden den første Solberg-regjeringa skrev et oljevernsenter inn i sin plattform. Denne uka ga havminister Bjørnar Skjæran Statsbygg startordre for avklaringsfasen og slo fast at det ikke skal nedskaleres. Målet er byggestart i 2024. Kverna maler sakte. Det er lite å gjøre med. Nå må alle som er opptatt av miljø og økonomi i nordområdene bare fortsette å passe på framdrifta.

Dette blir viktig for oss alle.