Ensomhetstallene er høye blant unge der en av fem mellom 12 og 20 år har noen få eller ingen venner. Rapporten forteller at ensomhetstallene aldri har vært høyere blant ungdommer og en del av dem har psykisk helseproblematikk.

Når ensomhetstallene øker blant ungdommer, og barn blir utsatt for mobbing, vil det resultere i en høy risiko for å utvikle psykiske helseutfordringer og rusrelaterte problemer. Det er bekymringsverdig fordi barn og unge er kommunens fremtid, og en investering i ungdom er alle kommuner tjent med.

Ja! Det er på tide å normalisere psykisk helse, og det finnes ingen bedre investering enn barn og ungdom i en kommune. Slik jeg ser det, er dette en utvikling som ikke gir en bærekraftig vekst i kommuner der bo og vil-bli-lyst etterstrebes.

I små kommuner er denne problematikken ekstremt viktig å fange opp. Det er ofte slik at ungdommer i vanskelige situasjoner ikke søker hjelp. Verken hos foreldre, voksne, skole eller helsevesenet. Derfor bør vi jobbe for mer åpenhet, kartlegging og forebygging av psykisk uhelse blant unge som bor i kommunen.

I rapporten fra mental helse-konferansen viser det seg at hver tiende ungdom har ingen å dele friminuttene med, og hver femte elev gruer seg til skolehverdagen. Vår fremtidige generasjon skal ikke bli en bekymret generasjon, derfor må vi inn tidlig for å forebygge og iverksette skoleprogram innen psykisk helse. Vi må skape flere og bedre møtesteder for ungdom.

Som deltaker på Arena teknologi og kompetanse i regi av Samskap, fikk jeg som lytter høre foredraget til Bjørn Myreze. Han var den eneste aktøren som snakket om å forebygge ungt utenforskap. Myreze sa at flere tusen står i utenforskap i Nordland. Det vil han og Anja Helen Fagerli gjøre noe med. Det bør Andøy kommune også, fordi det er mulig å komme seg ut av ensomheten. Første steg er å snakke åpent om det.

Andøy kommune burde se på muligheten for å etablere en stilling som utekontakt, slik at kommunen kan satse hardt på forebyggende tiltak og tidlig innsats rettet mot ungdom. Slik at kommunen kan kartlegge og identifisere ungdommer som strever med ulike utfordringer.

Denne arenaen kan åpne opp for samtaleemner som ensomhet, skole, rus, kropp og mobbing. Dette tilbudet kan etablere ett større samarbeid mellom de ulike instansene i kommunen slik at unge ikke havner utenfor og har bedre forutsetninger senere i livet. Kommunen kan heve kompetansenivået, der målet er å bedre livssituasjonen til ungdom som har det vanskelig.