Den økonomiske nytten av slike inngrep har vært styrende. Antropologen Harald Eidheim og rettssosiolgen Vilhelm Aubert har vært blant kritiske forskere på 1960-tallet. «Samiske studier» er blitt etablert på Universitetet i Tromsø fra starten av.

Planen om å demme ned stedet Masi ved Alta-Kautokeino-vassdraget har vekket i stort omfang og med styrke den av fornorskingspolitikken tilsidesatte samiske identitet. Reindrift er symbol for samisk kultur og selv-følelse. Siden er samenes rettigheter blitt klarlagt og Sametinget er blitt etablert.

Verdier i ulike sfærer

Det økonomiske utbyttet av reindriften og pengeverdien ved å nytte beiteland industrielt må ikke sammenliknes. For den personlige sfæren å oppleve natur, kultur og levd identitet er immateriell verdi som ikke kan gyldig måles opp mot pengesfæren.

Et eksempel, med hensikt hentet fra urban kultur, skal klargjøre: Tyske Max Planck (1858-1947), i 1918 hedret med Nobels pris for fysikk, hadde med kvanteteorien skapt en ny forståelse av fysikken. Alderdommen i NS-tiden ble tragisk: Sønnen henrettet etter mislykket attentat (ved Stauffenberg) på Hitler. Jødiske venner (Einstein m. fl.) fordrevet. Verden satt i brann, venner, fagfeller og de mange ukjente tvunget til å krige mot hverandre. Heimen lå bombet.

Det immaterielles verdi

I denne trøstesløsheten ble Max Planck geleidet til kjelleren under et sammenfalt hus. Der ble i levende lys framført klassisk musikk. Opplevelsen av musikken løftet Planck opp i troen på en fri verden, idealene i hellenistisk filosofi og tyranniets endelikt.

Fornorskingen hadde gjort samene maktesløse og oppgitte, frarøvet dem kulturen som «mindreverdig» og «ukristelig». Dagens reindrift er ikke «folklore» men kultur- og identitets-verdi. Den kan ikke regnes om i terawatt høstet vindenergi. Urfolkets tegninger i stein skuret etter istida, er uvurderlig kulturarv. I penger er det ingenting.