22. juli: Minnesmerket i Hadsel.

Aldri mer 22. juli

Det er gått 10 år siden den verste tragedien siden 2. verdenskrig rammet Norge. 77 mennesker mistet livet da terroristen som da het Anders Behring Breivik detonerte ei bombe i regjeringskvartalet, og kort tid etterpå skjøt og drepte 69 mennesker på Utøya den 22. juli. 33 av dem var under 18 år.

De aller fleste har minner fra denne dagen. Bildene og rapportene fra både Oslo sentrum og Sundvolden bringer fram vonde minner.

Terroristen hadde latt seg inspirere av høyreekstremt og islamfiendtlig tankegods.

I ukene som fulgte ble hans meninger og uttalelser analysert, og man dannet seg et bilde av en person med ekstreme holdninger til både norsk og europeisk politikk og styresett. Men det som kanskje var enda mer skremmende var at han ikke var alene om å sitte med disse meningene.

I tida etterpå var det mange som håpet på at terroristens syn på Norge og verden forøvrig ville kunne bidra til å endre en del menneskers holdninger. Det holdt kanskje ei stund, men som vi ser i dag, er de samme holdningene så til de grader til stede. Det har vært mange terroraksjoner med samme utgangspunkt siden den gang. Høyreekstreme holdninger kommer til uttrykk både i ordnede og spesielt i mer uorganiserte forum.

I Norge står ytringsfriheten sterkt, og det skal den gjøre. Men mange forveksler retten til å ytre seg fritt med retten til å snakke nedsettende om andre.

Dagen før tiårsmarkeringa av 22. juli melder Politiets Sikkerhetstjeneste at høyreekstreme miljøer vil prege trusselbildene i årene fremover. De skriver også at tankegodset som inspirerte terrorhandlingene fortsatt er ei drivkraft for høyreekstremister nasjonalt og internasjonalt, og har inspirert til flere terrorangrep de siste ti årene.

I etterkant av tragedien den 22. juli 2011, sto Norge som nasjon samlet. Det var og er felles enighet om at terrorangrepet først og fremst var et angrep på de gode verdiene våre.

Aldri mer 22. juli heter det. Da må alle ta et felles ansvar for at den typen tankegods som inspirerte terroren, ikke får bre om seg. Den typen retorikk som terroristen trykket til sitt bryst, må ikke få stå uimotsagt. Det skylder vi alle som mistet livet for ti år siden.