Vettlaust: Oddmund Enoksen mener at det er vettlaust av regjeringa å legge ned på Andøya og slå sammen de to nordligste fylkene. (Arkivfoto)

Andøya trenger ikke mer motvind

Av: Oddmund Enoksen, Sortland

Det har ikke mangla på motvind for Andøy kommune de siste årene. Vedtaket om nedlegging av flystasjonen har ramma kommunen hardt. Men det er nå mange tegn til at optimismen er i ferd med å vende tilbake. Det vises vilje til å satse. Og til å se framover.

Vindkraftprosjektet på Andmyran er et av mange positive tiltak i kommunen. Et prosjekt som et stort flertall i kommunestyret har stilt seg bak. Men et prosjekt som en stadig mer høgrøsta gruppe likevel prøver å torpedere. Og det i en fase hvor realiseringen av prosjektet befinner seg på oppløpssida.

Det skal nå etableres et lokallag av organisasjonen Motvind. En organisasjon hvor motstanderne av alt som smaker av vindkraft på land har samlet seg. Og som knapt kjenner noen grenser for hvilke argumenter som slynges ut for å demonisere så vel vindturbiner som vindkraftutbyggere. Eller for å låne fra vindkraftmotstandernes vokabular: Drapsmaskiner og vindbaroner.

Energiregnskapet for vindkraft

Et av argumentene som for tiden er i vinden, er påstanden om at energiregnskapet for vindkraft på land er negativt. Det vil si at det brukes mer energi til å produsere, transportere, bygge og demontere vindturbinene enn det de klarer å produsere av energi i løpet av levetida.

Virkeligheten er mildt sagt annerledes. I et livsløpsperspektiv kommer vindkraft svært godt ut som en energieffektiv teknologi. I NVEs rammeplan for vindkraft som ble lagt fram i fjor, er det vist til litteraturstudier (Arnesen 2013) hvor man fant at det krevdes 0,06 kWh for å produsere 1 kwh med vindkraft.

NVE konkluderte med at energitilbakebetalingstida for dagens vindturbiner ikke vil overstige 3-5 måneder. Men en konsesjonsperiode på 30 år betyr dette at et vindkraftanlegg vil gi et positivt energibidrag i så godt som heile perioden.

Klimagassutslipp

All virksomhet har ei klimapåvirkning. For vindkraft er det produksjonen av betongen til fundamentene til vindturbinene som har størst påvirkning. Hvor grunnforholdene er slik at det er mulig å forankre turbinene til fjell, vil imidlertid betongbehovet kunne bli redusert til en tiendepart. Det samla klimaavtrykket vil dermed kunne bli vesentlig redusert.

Transport av komponentene til turbinene vil også gi klimagassutslipp. På samme måte som transport av andre bygningsdeler eller varer vil gjøre det.

For det tredje vil arealbruksendringer gi klimagassutslipp med utslipp av CO2. Etablering av fundamenter for vindturbiner og bygging av veger vil medføre slike endringer. Hvor stor utslipp dette vil gi, avhenger både av terrenget/jordsmonnet og hvilke metoder som benyttes for vegbygging og fundamentetablering. Hvis anleggsveier blir bygd som flytende veger rett på terrenget uten oppgraving, vil utslippet bli sterkt begrensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er videre grunn til å påpeke at det ikke er en svært liten del av det totale planområdet for et vindkraftanlegg som blir berørt av arealbruksendringer. Andelen ligger på mellom 2-4 % av området.

Andmyran – natur og CO 2-utslipp

Lytter man til Motvind, får man inntrykk av at vindkraftanlegget på Andmyran vil ødelegge naturen på øya, ødelegge myra og gi enorme CO 2-utslipp. I virkeligheten er bildet noe mer nyansert – for å si det forsiktig.

Andøya har et areal på ca. 490 km2. Myr utgjør 263 km2 – vel halvparten av det samla arealet.

Planområdet for vindkraftanlegget et på totalt 11 km2. Men av dette området er det kun i overkant av 0,25 km2 som vil bli berørt av fysiske inngrep. Det utgjør i overkant av 2 % av planområdet. Av Andøyas totale myrareal utgjør det 0,9 promille. Og av totalarealet på Andøya utgjør det 0,5 promille.

Et anlegg med et så beskjedent arealinngrep representerer ingen stor trussel mot naturen på Andøya, herunder de naturverdiene som ligger i myrene på øya.

Når det gjelder utslipp av CO2, er det i første rekke den andel av fundamentene for turbinene som blir etablert på myr, som vil utslipp. Arealet hvor det må graves opp og fjernes torv/myr, vil utgjøre ca. 1500 m2. Oppgraving av masser for disse fundamentene vil bli på ca. 6.000 m3.

Dette vil gi et samla CO 2 utslipp på i overkant av 1.000 tonn.

Tusen tonn kan kanskje høres mye ut. Men det utgjør ikke mer enn det i overkant av 600 bensindrevne biler slipper ut av CO 2 – per år.

Anleggsvegene som må bygges til vindkraftanlegget er planlagt bygd som flytende veger. Noe drenering vil likevel måtte foretas og dette vil gi CO 2 utslipp. Det vil også bli noe utslipp i forbindelse med anlegg og drenering av kranoppstillingsplasser. Samla sett er det beregna at veger og oppstillingsplasser vil gi et CO 2-utslipp på rundt 270 tonn.

Ovennevnte CO 2-utslipp fra vindkraftanlegget vil kunne reduseres ytterligere i den utstrekning torv og myr som graves opp kan gjenbrukes på stedet. Restaurering av myr vil også kunne redusere utslippene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er etter dette klart at vindkraft på Andmyran er temmelig langt unna å ville bli den CO 2-bomba som aktivistene i Motvind har søkt å mane fram. Tar man så i tillegg hensyn til at vindkraft fra Andøya vil kunne erstatte fossil energi som virkelig har et alvorlig negativt klimaavtrykk, burde det være et enkelt valg for de som tar klimautfordringa på alvor. Vindkraft på land er ikke noe «svineri» slik Motvind og Sylvi Listhaug vil ha det til. Det er et viktig klimatiltak. Da skulle det bare mangle at ikke også vindressursene på Andøya blir tatt i bruk.