Andøya-nedleggelsen: Det er vanskelig å tro at dette dreier seg om forsvarspolitikk. Om Forsvarets beste. Hva dette egentlig dreier seg om, er det kun regjeringa og Arbeiderpartiet som vet. Og trolig et fåtall andre, skriver journalist Fredrik Sørensen i denne kronikken. Foto: Stian Roen / Luftforsvaret

«At Andøya flystasjon legges ned er til syvende og sist et større tap for Forsvaret enn for Andøy kommune»

Av Fredrik Sørensen, journalist i Bladet Vesterålen

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tar i år sommerferie vel vitende om at det ble mageplask for regjeringas nye langtidsplan for Forsvaret (LTP). Opposisjonen slaktet planen, og sendte den rett i retur. Det svir nok mer enn sommersola for statsråden.

Mens Bakke-Jensen smører seg med solkrem, må alle som er opptatt av norsk forsvarspolitikk smøre seg med tålmodighet. Opposisjonen har krevd at en ny langtidsplan må legges fram i tide til at den kan behandles i sammenheng med statsbudsjettet i oktober. Det skal holde hardt. For fire år siden la regjeringa fram langtidsplanen idet Stortinget skulle ta ferie i juni. Vi skrev november før det ble politisk enighet om denne.

Mens landets skoleelever har leksefri i sommer, er det nettopp sommerlekse Bakke-Jensen bør pålegges. Én oppgave han bør svare på, er Andøya flystasjon.

Fire år etter at den militære basen på Andenes ble vedtatt nedlagt, er så å si alle argumenter for å legge den ned smuldret opp. Det langtrekkende luftvernet som angivelig felte Andøya flystasjon i 2016, er ikke en gang tatt inn i den nye langtidsplanen til regjeringa. Andøya flystasjon skal nå beholdes i en form for beredskap, og ikke avhendes i sin helhet, noe som gjør at argumentet om at «en base er billigere enn to» pulveriseres. Kostnadene på Evenes har dessuten skutt i været, og de vil fortsette å øke.

I tillegg er det kommet fram en rekke forhold om prosessen som førte til det omstridte nedleggelsesvedtaket som framstår meget spesielle. At en ansatt i Forsvarsdepartementet med tung MPA-kompetanse ble kastet på dør når han talte Andøyas sak, er én ting. Like forunderlig er det at det ikke ble foretatt ei konseptvalgvurdering, slik man er pålagt, før man besluttet hvor de nye P-8-flyene skulle plasseres. Og at man for flere år siden ikke fulgte Avinors anmodning om turbulensanalyser på Evenes, noe som førte til at man så sent som i vinter måtte flytte MPA-området på grunn av nettopp turbulens. Med forsinkelse for prosjektet og hundrevis av millioner kroner flagrende ut av vinduet som konsekvens. Jeg skal ikke gå inn på øvrige utfordringer på Evenes, utover å konstatere at de er der, at det er flere, og at det følger med en prislapp.

Bakke-Jensen sier til det kjedsommelige at MPA til Evenes ikke er et prestisjeprosjekt. «Beslutningen er basert på en helhetlig vurdering av både operative og økonomiske forhold. Evenes ble vurdert å gi Forsvaret samlet sett best operativ evne til lavest kostnad», er melodien vi har hørt i fire år. Folk får selv gjøre seg opp en mening når det gjelder troverdigheten. Det er imidlertid vanskelig å tro at dette dreier seg om forsvarspolitikk. Om Forsvarets beste. Hva dette egentlig dreier seg om, er det kun regjeringa og Arbeiderpartiet som vet. Og trolig et fåtall andre.

Det jeg vet, er at det er optimisme og framtidstro i Andøy. Hus selges igjen – flere over takst. Folk flytter heim. Nye etableringer som Andfjord Salmon, Andøya Spaceport og The Whale gir håp. Allerede etablerte og innovative bedrifter som Th. Benjaminsen, Vitux og LNS satser. Det er et uforløst potensiale i fiskerinæringa og reiselivet. Stadig flere unge satser i landbruket. Mulighetene for enda større aktivitet i Narom og Andøya Test Center er også store. Teater- og kulturlivet fortsetter å blomstre. Det er gledelig. Og det er dette andværingene bør fokusere på i sommer. Enkelt og greit.

Så får andre fokusere på andre ting. Sommerleksa til Frank Bakke-Jensen kan for eksempel være å svare konkret på følgende spørsmål, etter en fire år gammel saga:

• Hvorfor er det ikke lenger mulig å frigjøre flystasjonsområdet på Andøya i tråd med gjeldende vedtak?

• Hva skal Forsvaret beholde på Andøya?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• Hva vil det koste, og hvor mye av de anslåtte innsparingene ryker?

• Hvilke områder på flystasjonen blir frigjort, og når?

• Hvilke næringslivsaktører kan etablere seg innafor gjerdet hvis Forsvaret likevel skal ha en form for tilstedeværelse der?

• Vil regjeringa kompensere for arealet som likevel ikke blir frigjort – og mulighetene som dermed glipper? I så tilfelle når – og på hvilken måte?

Hvis disse spørsmålene fortsatt er ubesvarte når Stortinget en gang utpå høsten vedtar ny langtidsplan for Forsvaret, eller at de nok en gang besvares på en måte som gjør at man ikke blir noe klokere, er det en unnlatelsessynd. Men dessverre ingen overraskelse.

Vi snakker om et næringsareal på 12.000 mål. Et enormt område, midt i kommunesenteret, som skal skape vekst i Andøy. Området utgjorde i sin tid ei hel bygd, Haugnes, som nå er jevnet med jorden. Området skal i henhold til stortingsvedtaket fra 2016 avhendes fullstendig i 2025, to år etter at Andøya flystasjon avvikles som operativ base.

At et så attraktivt og viktig område legges brakk i framtida, som en spøkelsesleir, kan ikke tillates. Næringslivet har banket på døra helt siden det ble besluttet at Forsvaret skal forlate Andøya. Ringvirkningene kan bli store. Hvis det er gjennomførbart, da? Det må ansvarlig statsråd, som et minimum, kunne svare på. Og han må kunne svare mer enn at «regjeringa er opptatt av å legge til rette for etterbruk av fasiliteter på Andøya flystasjon – ny langtidsplan endrer ikke på dette». Et slikt svar er ikke verdt papiret det er skrevet på.

At Andøya flystasjon legges ned, er til syvende og sist et større tap for Forsvaret enn for Andøy kommune. Det fritar derimot ikke regjeringa og Stortinget fra ansvaret de har sagt at de skal ta i denne saken.