Sauer: (Illustrasjonsfoto)

Båndtvangen beskytter alle parter

To lam og en voksen sau mistet livet i forbindelse med at en hund kom seg laus i et beiteområde ved Ånnstadvatnet i Sortland sist uke. Hunden var ikke sluppet med hensikt, men den så sitt snitt idet den skulle få sele på idet eieren skulle på tur med den.

Uhell kan alltid skje når man har med dyr å gjøre. Instinkter er sterke og kan ligge rett under en veloppdragen overflate. Denne gangen endte det i tragedie. Framfor alt kommer dyrenes liv og velferd, og dessuten har en slik sak også ei økonomisk side som svir.

Den norske allmenningsretten gir alle enestående muligheter til å komme ut og oppleve naturen til rekreasjon og glede. Samtidig har grunneierne tunge interesser. Store deler av utmarka viktig for næringsdrifta til norske bønder, som også i hovedsak eier arealene. Ikke minst gjelder det i Vesterålen, der mange tusen småfé og storfé slippes på beite i disse dager.

De ulike måtene å bruke marka på, kan skape konflikter hvis ikke ulike grupper tar tilstrekkelig hensyn til hverandre.

De ulike måtene å bruke marka på, kan skape konflikter hvis ikke ulike grupper tar tilstrekkelig hensyn til hverandre. Det er ikke uten grunn at vi har lovbestemt bandtvang fra 1. april til 20. august. Flere kommuner har egne forskrifter i tillegg. I Sortland er bandtvang lokalt fastsatt fra 1. april til 1. november i utmarka, og hele året i områder der bufé går på innmarksbeite. Da gjelder det ikke som en unnskyldning at man har en snill hund. Også snille hunder har instinkter som kan utløses i kontakt med andre dyr. Det gjelder også små hunder.

I det øyeblikket det skjer noe som ikke skulle ha skjedd, er det hundeeierens ansvar. Det kan ikke skyves over på dyrene eller eieren av beitedyrene.

Når slikt skjer, er det fare for at det kan oppstå fastlåste konflikter der noen skyver fra seg ansvar og nekter å innrømme forhold. Det er ikke vanskelig å se for seg høy temperatur og spente situasjoner der noen har mistet bufé, og en annen frykter avliving av et kjært dyr, og dessuten økonomisk utlegg.

Partene taklet den sørgelige hendelsen sist uke på en forbilledlig måte, når uhellet først var ute. Bonden begjærte ikke hunden avlivet, men forventet økonomisk erstatning. Hundeeieren innrømmet på sin side hendelsen og tok ansvar.

Bandtvangen er framfor noe en beskyttelse for alle parter og et verktøy for å unngå ulykksalige hendelser. Man har sett at uønskede hendelser kan skje, men det vil være et stort framskritt om alle hundeeiere tar reglene på alvor når de tar kjæledyret med i marka.

Les også
Mistet tre sauer i hundeangrep
Les også
– Sprengte seg forbi en annen laus hund