Skoleleder: Per-Aage Krekling.

Bekymret for fremtidens skole og barnehage

Av: Per-Aage Krekling, Vesterålen lokallag av Skolelederforbundet

Før jul vedtar kommunestyrene i Vesterålen og Nordland fylkeskommune budsjett for 2021. Det forespeiles kraftige kutt til opplæringssektoren. Vi er dypt bekymret for hva slags skole- og barnehagetilbud vi vil være i stand til å gi våre barn og unge fremover.

Skolelederforbundet kom i forkant av behandlingen av statsbudsjettet med noen innspill vi mente var viktige. Først og fremst var vi bekymret for kommuneøkonomien, og mente at den måtte styrkes. Med den beskjedne veksten i frie inntekter til kommunene som det legges opp til i neste års budsjett, er vår bekymring ikke blitt mindre.

Dessuten er det viktig for Skolelederforbundet at det på alle nivå tydelig anerkjennes at ledelse er viktig i skole og barnehage. Vi opplever at lederne og jobben de gjør utelates når skole og barnehage omtales i det offentlige rom. Dette er noe vi særlig la merke til under koronakrisens innledende faser, og vi må dessverre konstatere at det heller ikke er mye anerkjennelse å spore i budsjettene til fylket og kommunene. God ledelse er det viktigste elementet for å bygge opp barnehager og skoler til beste for barn og unges faglige og sosiale utvikling. Å rekruttere og beholde gode ledere viser seg vanskelig. I denne sammenheng vil vi understreke behovet for et godt lag rundt eleven, et lag som består av flere yrkesgrupper; ansatte med variert og høy kompetanse.

Regjeringen viser til flere satsninger innen barnehage og skole med hovedfokus på å videreføre utdanningsløftet, fokus på de sårbare barna og tiltak for øke integreringen. Dette er selvsagt positive tiltak, men uten at det følger øremerkede midler med de ulike satsningsområdene, vil nok ikke en ønsket målsetting oppfylles. Vi er også fornøyde med at regjeringen bevilger ekstra ressurser til kommunene for å håndtere koronasituasjonen. Kunnskapsministeren var tydelig på at skoleledere og barnehagestyrere nå skal bruke ressurser til vikarer, renhold og smittesporing, og ikke «spare» på en slik måte at det går ut over elevtilbudet. Derfor stiller vi oss bak ministeren som oppfordrer kommunene til å benytte pengene til det de er tiltenkt.

Ekspertgruppen for smittevern har nettopp lagt frem en rapport som avklarer hvilket handlingsrom og ansvar kommunene har for å opprettholde et forsvarlig tilbud for elever og ansatte i skole og barnehage.

Våre innspill om behovet for ekstra ressurser til skoler og barnehager og sikring av laget rundt barn og ungdom har blitt hørt. Men noen av ekspertgruppens anbefalinger tar ikke innover seg de rammefaktorene som mange ledere må forholde seg til. Skoleskyss, klasserom, lærere og annet nøkkelpersonell setter begrensninger når det besluttes at man går fra gult til rødt.

Et viktig område som også blir løftet frem i rapporten, er de ulikheter som er oppstått i opplæringen som følge av at kommuner og fylkeskommuner har iverksatt ulike grep som følge av lokale smitteutbrudd. Alle barn og unge skal sikres et best mulig opplæringstilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i, eller hvilken skole de går på.

I skolen blir den umulige oppgaven å prioritere mellom en spesialpedagog eller en barne - og ungdomsarbeider overlatt til rektorene. Det er stor enighet om at elevene trenger et sammensatt lag rundt seg for å kunne ha en vellykket skolegang. Gode støttefunksjoner fra skolen kan være avgjørende for om eleven fullfører skolegangen. På enkelte skoler kan det være aktuelt med miljøarbeider på grunn av skolevegringsproblematikk, på andre kan det være nødvendig med en karriereveileder. Skoler som preges av et dårlig sosialt miljø kan velge å investere i sosiale tiltak for å øke trivselen og samholdet.

Skolen har et stort behov for flere kompetente lærere, men for at et lag skal lykkes, må vi ha spillere med ulik kompetanse. Læreren må ha noen å spille ballen til. Men kommunene foreslår kraftige kutt til opplæringssektoren. Budsjettene er så trange at man må ha godt med is i magen, kombinert med en svært god kreativ sans, for å drive skolene forsvarlig. Eksemplene på skoleledere som snur hver stein for å gi et godt og tilpasset tilbud til elevene sine er mange. For å finansiere laget rundt eleven er det derfor skoleledere som søker om prosjektmidler. Andre rektorer ber om hjelp fra lokalt næringsliv til å finansiere utstyr. Er det en villet politikk at skolen må være avhengig av almisser og dugnad for å få hjulene til å gå rundt?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kutt i opplæringsbudsjettet kan også føre til smalere tilbud på skolene. Legger man ned linjer på distrikts-skoler, vil tilbudet være så smalt at man i realiteten legger ned hele skolen. Lærlingplasser vil kunne forsvinne. Yrkesfaglinjer som sørger for kvalifisert arbeidskraft til lokalt næringsliv kan bli lagt ned. Det vil få konsekvenser for hele lokalsamfunn og i verste fall resulterer det i fraflytting.

Det er et mål at skolen skal ha høy kvalitet og gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for fremtidig velferd, verdiskaping og en bærekraftig utvikling. Skolen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende skole. Det er et mål at alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. (NOU 2019: 23)

Skoleledere og barnehagestyrere kan ikke innfri alle gode intensjoner uten at våre folkevalgte sørger for at ressursene er avstemt med forventningene og kravene. En politikk med lite fokus på langsiktig tenking, går til slutt utover den opplæringskvalitet og det gode skole- og læringsmiljø vi skal tilby våre barn og unge. Vi trenger både et godt sammensatt lag rundt eleven og forsvarlige rammer for å løse oppgavene. Vi trenger mer enn noen gang at faglig- og ikke minst sosial kompetanse prioriteres.

Dette er et ansvar vi forventer politikerne er seg bevisst når budsjettene vedtas!