Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Bladet Vesterålen mener | Å lytte til de unge

Ungdata-undersøkelsen gir mange svar og mange muligheter for kommunene til å justere hvordan de legger til rette for at nye generasjoner skal leve, trives og fungere godt i samfunnet.

Ungdommens egne svar på hvordan de har det med familie, venner, skole, lokalmiljø, helse og framtidstro har fått mye oppmerksomhet i Vesterålen i høst. Særlig Ungdata-undersøkelsen gir mange svar og mange muligheter for kommunene til å justere hvordan de legger til rette for at nye generasjoner skal leve, trives og fungere godt i samfunnet.

For Vesterålens del kan resultatene se lite oppmuntrende ut. Få av kommunene kommer heldig ut av sammenligninger med resten av Nordland eller landet som helhet, enten man spør opplevelsen av lokalsamfunnet, med skolen, fysisk aktivitet, psykisk helse og ensomhet, mobbing eller rus.

Balansegangen kan være vanskelig mellom skjønnmaling og bortforklaring på den ene sida, og svartmaling på den andre.

Det framstår som ei alvorlig utfordring når nesten hver sjette ungdom i Bø svarer at de har vært tydelig beruset det siste året – og det er det laveste tallet i Vesterålen. I Andøy og Øksnes gjelder det en av fire unge. Og dette er vel å merke elever i ungdomsskolen, som har inntil fem år igjen før de kan bruke alkohol lovlig. Antall unge som forteller om mobbing er også svært urovekkende. Ingen skal oppleve å mobbes, trakasseres eller trues, verken fysisk eller i sosiale medier, og her står det dårligere til stort sett i alle kommuner målt mot landet og fylket for øvrig.

Det er samtidig verd å være oppmerksom på at mye skjuler seg bak tallene. Når ungdommen i samtlige kommuner i Vesterålen sier seg mindre fornøyd med lokalmiljøet enn i Nordland og landet for øvrig, er det viktig å være oppmerksom på underliggende spørsmål. I Hadsel er en høy andel eksempelvis fornøyd med tilbudene innenfor kultur og idrett. Men sterk misnøye med kollektivtilbudene trekker kraftig ned.

I Sortland har blant annet foreldrene i skolen etterlyst handling ut fra resultatene. Riktig handling krever at svarene tas på alvor, at politikere og fagetater får ungdom i tale, og at de bruker kunnskapen inn i både langsiktig planlegging, budsjettarbeid og konkrete tiltak. Da er det naturlig å bruke ungdomsråd, elevråd, foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene og andre instanser som lytteposter før man bestemmer tiltak. Hadsel kommune legger opp til en bred prosess med deltagelse fra involverte, og det er prisverdig at man blant annet vil holde en ung høring.

Samtidig hjelper det lite å hente inn innspill, hvis innspillene ikke følges opp. Det er her det vil vise seg hvem som tar de unge på alvor.