Fakkeltog  søndag kveld.
Fakkeltog søndag kveld. Foto: Innsendt

Bladet Vesterålen mener | I tog for tro

Fakkeltogene på Stokmarknes og mange andre norske byer er påminnelser om at rettighetene vi selv nyter godt av, langt fra er selvfølgelige for andre.

Søndag var rundt 80 mennesker samlet på Stokmarknes til et fakkeltog for trosfrihet. Arrangementet var i regi av de kristne menighetene i Hadsel, i samarbeid med de to kristne organisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen, som arbeider for trosfrihet i andre land. Tilsvarende fakkeltog har gått i rundt ti andre byer omkring i Norge i høst, og i forbindelse med fakkeltoget i Oslo stilte utenriksminister Ine Marie Eriksen (H) opp for å ta imot et opprop fra arrangørene.

Den som tilhører en livssynsminoritet må i enkelte land være forberedt på ikke bare å bli nektet skolegang eller stille med handicap i arbeidsmarkedet, men også forsøk på tvangskonvertering, kidnapping, tortur og endog drap. Om det ikke nødvendigvis skjer i regi av myndighetene, blir denne typen kriminalitet i flere land i stor grad oversett av politi og domstoler. Det senker terskelen for nye overgrep.

IfølgeWorld Watch List lever over 70 prosent av verdens mennesker i land med begrensninger på tros- og livssynsfriheten. Det dreier seg for eksempel om muslimske grupper i India, Kina og Myanmar, om bahai-troende i Iran, og om ateister og livssynshumanister i Afghanistan og i mange andre land. Og det dreier seg i svært stor grad om kristne, både i de nevnte landene og i en rekke andre land, som Nord-Korea, Pakistan og landene på den arabiske halvøya.

Enrapport utført for den britiske utenriksministeren har nylig konkludert med at kristne er den mest forfulgte livssynsgruppen i verden. Rundt 80 prosent av alle som forfølges på grunn av tro og livssyn, er ifølge denne rapporten kristne. Her går det også fram at forfølgelse og overgrep av kristne i enkelte områder av Midt-Østen og Nord-Afrika har et omfang som nærmer seg definisjonen på folkemord.

Flere av landene der kristendommen har dypest røtter og etablerte seg først, er nå i ferd med å bli tømt for kristne. Det dreier seg om masseemigrasjon av mennesker med tilhørighet til eldgamle kirkesamfunn blant annet i Irak og Syria, fordi vilkårene for å tilhøre disse minoritetene er i ferd med å bli uutholdelige. Utviklingen skjøt særlig fart under IS’ kalifat og herjinger, og mange opplever det som svært vanskelig å vende tilbake til områdene de forlot.

Retten til å åpent leve med sitt livssyn er nært forbundet med andre menneskerettigheter, og selv om det kan være vanskelig å sette seg inn i for enkelte i et sekularisert Norge, er tro og livssyn for svært mange mennesker i verden en integrert del av livet og personligheten. Det er et felles ansvar å bidra til at også denne menneskeretten skal følges i alle land, og det er viktig at norske myndigheter bruker alle anledninger til å ta opp dette problemet når muligheten byr seg.

Derfor er også fakkeltogene på Stokmarknes og mange andre norske byer påminnelser om at rettighetene vi selv nyter godt av, langt fra er selvfølgelige for andre, og at vi som privilegerte ikke må glemme dem som trenger vår støtte.