Neptun Sildoljefabrik – fiskeindustrimuseet. Foto: Tor Johannes Jensen

Undervurdert historie

Sist uke fikk Museum Nord det formelle beviset på at Riksantikvaren freder det ruvende anlegget til gamle Neptun Sildoljefabrikk ytterst på moloen i Melbu havn. Fabrikken har røtter tilbake til 1910 og Melbos ekspansive industrireising i Christian Frederiksens tid. Sildoljefabrikken på Melbu var én av 95 langs kysten på det meste og vitner om såvel industriell tenkning som rovdrift på naturressurser.

Anlegget ble for flere år siden pekt ut som ett av 15 tekniske og industrielle kulturminner Riksantikvaren ville prioritere, etter at ildsjelser så muligheten for å bruke det til et museum som formidler historien til norsk fiskeindustri. Siden har restaureringen fått en støtte på 50 millioner kroner derfra, og er etter hvert overtatt av Museum Nord.

Et viktig skritt er tatt, og det er gradvis vokst fram tilbud og aktiviteter på anlegget, som kombinerer historien med å trekke inn nye grupper til helt andre opplevelser, blant annet matopplevelser i restauranten på området, og konserter i råvaretanken som i sin tid rommet millioner av lodde.

Samtidig er det viktig at fiskeindustrien har fått et nasjonalt anlegg her. Det gir både ei mulighet og et ansvar for å fortelle historiene om kystens første olje-eventyr, om loddemel og guano, men også den andre pelagiske industrien og filétproduksjonen på kvitfisk som var en viktig del av utviklingen i mange lokalsamfunn etter krigen.

Bearbeidingen av fisken som kom på land har vært en bærebjelke mange plasser, der det kunne gå dag og natt i sesongen, med lange perioder av permittering ellers i året. Spenningen mellom arbeid og ikke arbeid satte sitt preg på mange familier, bygder og tettsteder, og ikke minst har filétindustrien hatt politisk sprengstoff i seg gjennom forholdet til trålere og fiskerettigheter, som setter industrien inn i et større samfunnsmessig perspektiv. Norsk Fiskeindustrimuseum har tidligere satt fingeren på hvordan industrien har virket integrerende på mange nye landsmenn, og det er blant momentene som kan bli tema i nye utstillinger også.

Fredningen innebærer ikke at behovet for penger til anlegget på Neptun blir borte, for et anlegg som dette krever naturlig et omfattende vedlikehold for å holdes i hevd. Samtidig markerer den et nytt kapittel for Norsk Fiskeindustrimuseum, der man vil kunne konsentrere seg sterkere om å formidle historien til den viktige historien til ei kanskje undervurdert næring som har preget oss alle på kysten i etterkrigstida.

Her finnes mange gode enkelthistorier – og mye nasjonal historie som bør synliggjøres.

Gratulerer, og lykke til!