ungdomsklubb

Bruken av ungdomsmillionen

I årets budsjett for Sortland kommune la flertallet inn en «ungdomsmillion», etter stor oppmerksomhet rundt forholdene for unge i kommunen. Undersøkelsen Ungdata viste i fjor at unge i Sortland er mer ensomme og plaget med psykiske problemer, de har prøvd både tobakk og alkohol, og de er mindre fornøyde med foresatte og lokalmiljøet enn lands- og fylkesgjennomsnittet.

Etter hvert er både ungdom, foreldre og politikere blitt involvert i arbeidet med forholdene for de unge. Og så kom altså ungdomsmillionen i budsjettet.

Politikerne har selv gjort det klart at de ønsker å involvere de unge selv i hvordan pengene brukes. Nå er diskusjonen i gang, og mulighetene er mange, både gjennom kulturfabrikken, ungdomsklubben og andre kanaler. Driftsutvalget i Sortland kommune fikk ei sak til behandling sist uke, men ønsker at administrasjon og politisk nivå skal hente inn kunnskap og innspill fra de som selv er berørt, ungdommen i kommunen. Det er ei utfordring.

Ungdomsrådet er trukket inn i prosessen og bidrar. Det har stor verdi, for det er dette organet som representerer aldersgruppa overfor kommunen. Samtidig handler mye om å få kontakt med behov, ønsker og tanker fra grupper av ungdom man vanligvis ikke hører noe fra. Mange unge er engasjert både i idrett, kulturliv og også politikk, og for de som ikke driver med organiserte aktiviteter kan hverdagen og opplevelsen av egen situasjon være en helt annen enn for dem man vanligvis ikke ser eller hører.

Det er klokt å spørre ungdommen til råds. Samtidig må man finne den beste måten å spørre på. Ungdomsrådet og elevrådene ved skolene er naturlig å gå til, og i tillegg kan det være nyttig å se om det finnes enda flere kanaler for å få inn synspunkter og innspill. Når innspillene er kommet, kan man ta et neste skritt gjennom å spille sammen med frivilligheten i lag og foreninger for å høre om de kan ha tiltak som dekker behovene man får dokumentert.

Det vil alltid være bedre å gjøre gjennomtenkte tiltak der det ligger solide vurderinger til grunn, enn å kaste seg ut i tiltak der man ikke veit om man virkelig dekker det største behovet.