Kinaboller: Vesteraalens fiskeboller står i kinesiske butikker.

Business i bandittland

Kina hevder seg stadig sterkere på den internasjonale arenaen, både økonomisk, sikkerhetspolitisk og retorisk. En voksende økonomi med en betydelig andel av verdens innbyggere vil naturlig søke innflytelse. Men omverdenen må kunne uttrykke forventninger til måten det skjer på. Ikke minst når landet samtidig strammer grepet om sine egne innbyggere.

Landet skjulte lenge informasjon om at koronaviruset oppsto i Kina. Selv om man innførte viktige tiltak for smittevern seinere, bidro kinesiske myndigheter fatalt til pandemien gjennom autoritære angrep på dem som snakket om sykdommen, heller enn på sykdommen selv.

Det pågår grotesk undertrykkelse av minoriteter i verdens mest folkerike land. Over en million uighurer er plassert i konsentrasjonsleirer. Den muslimske folkegruppen utsettes for indoktrinering og tvangssterilisering. Kristne kirker rives og politisk opposisjonelle fengsles. Ordet demokrati sensureres konsekvent på nett. Landet bryter avtalen om selvstendighet som ble inngått da Kina fikk suverenitet over den britiske kronkolonien Hongkong, og pulveriserer borgernes rettigheter.

Kina driver overvåking og sensur uten sidestykke mot egen befolkning. Sosiale medier vi kjenner er forbudt, og et system for sosial kreditt gir tilgang til eller sperrer for alt fra muligheten til å reise, til muligheten til å få banklån.

Myndighetene hindrer informasjon om bruken av dødsstraff, men Amnesty International melder at Kina henretter flere mennesker årlig enn resten av verden til sammen. Amnesty er for øvrig forbudt å nevne i Kina.

Jernhanda opererer også utenfor landets egne grenser. De kinesiske reaksjonene på tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo i 2010 er vel kjent. Det er også den norske regjeringas seinere knefall for å få handelsrettigheter.

Nå får omverdenen unngjelde for å kritisere kvelertaket på Hongkong. Når Storbritannia åpner for statsborgerskap til store deler av byens befolkning, kaller Kina kritikken for «logikken til banditter».

Landets totalitære myndigheter ser knapt noen sak som for liten. Da kinesiske skisport-utøvere var på treningsopphold i Meråker i vinter, forsøkte lederne deres å få fjernet bøker fra folkebiblioteket fordi de er omstridt eller forbudt i Kina.

Kinas import av norsk sjømat, inkludert fisk fra Vesterålen, øker kraftig, til jubel fra Norges sjømatråd. Vesteraalens fiskeboller står i kinesiske butikker, Nordlaks valgte et kinesisk verft til å bygge havfarmen, og både Nordlaks og Ytterstad deltok på Asias største sjømatmesse, i Kina, i fjor.

Kinas banditt-metafor bør slå hardt tilbake på dem selv. Man blir ikke mindre banditt av å ha store muskler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ansvaret for å møte Kina med ryggrad ligger hos norske myndigheter. Men det er vanskelig å ikke lure på hva lokale selskap tenker om en million uighurer, en død nobelprisvinner eller fortvilte hongkong-kinesere når de gjør business i bandittland. Skal man holde seg for nesa og juble for arbeidsplassene på heimebane?