Åpen om sykdom: Jan Roger Olsen. Foto: Christine Nevervik

De bryter ned murer

I helga kunne Bladet Vesterålen fortelle om Jan Roger Olsen og Maryan Øvergård. Begge har ei sterk historie å fortelle, men der Maryan Øvergård kan juble over at hun nå er frisk og kan leve livet, må Jan Roger Olsen slå seg til ro med at det går mot slutten.

Maryan Øvergård hadde nesten ikke lungekapasitet igjen da hun endelig fikk transplantert nye lunger for noen år tilbake, mens Jan Roger Olsen har kjempet mot kreften.

Likevel, begge ønsker å fortelle om sin historie, slik at vi andre får innblikk i hvordan det er å sveve mellom liv og død.

Les også
– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre en forskjell for folk. Men jeg hadde ikke regnet med at det skulle bli på denne måten

De aller fleste av oss kjenner noen som har kjempet mot sykdom i en eller annen form. Med dagens utvikling innen medisin er det nesten ikke grenser for hva som kan gjøres for å hjelpe folk tilbake til livet.

Utviklinga innen medisin har ført til at mange sykdommer som før var dødsdommer, i dag kun krever behandling eller en operasjon. Vaksiner har også ført til at befolkninga er spart for mange sykdommer som før førte til store dødstall.

Likevel, også moderne medisin har sine begrensninger. Da kan de som er pårørende og venner ikke tilby annet enn hjelp og forståelse.

Men det er fortsatt mange som har vanskelig for å snakke om sykdom og død. Derfor trenger vi at personer som Maryan og Jan Roger snakker åpent om hvordan det er å være syk, hvordan det er å få hjelp, og hvordan det er å få beskjed om at ikke mer kan gjøres.

Døden er beskrevet som ett av vårt samfunns siste tabuer. Det som er sikkert, er at sykdom og død for mange er vanskelig å snakke om. Både en syk, en pårørende og en etterlatt kan oppleve at bekjente går omveier rundt dem, fordi de ikke veit hva de skal si. Frykten for å si noe feil, kan skape taushet. Og det gjør ingen noe godt.

Åpenhet om sykdom, uansett hvordan utfallet er, er viktig, både for den syke, og for de som står rundt. Det kan gjøre sykdomsforløpet lettere for begge parter, uansett hvordan det skulle ende til slutt.

Memento Mori – husk at du skal dø, sa de gamle romerne. Det er like sant to tusen år seinere. Døden kommer vi ikke utenom, og sykdom vil vi møte på veien. Det kan være en styrke å lære å møte det, snakke om det og leve med det. Derfor trenger vi dem som bryter ned murene av taushet.