Fiske: Her med Øksnes-båten «Øyland». Foto: Tor Johannes Jensen

Den nye ministeren

I skyggen av koronaepidemien har statsminister Erna Solberg utnevnt Odd Emil Ingebrigtsen (H) til å ha det øverste politiske ansvaret for fiskeri og havbruk i Norge. Den nye statsråden går nå rett fra olje til fisk, etter et par måneder som statssekretær i Olje- og Energidepartementet. Det er å håpe at han blir fiskerinæringas talsmann også overfor olje-interessene internt i regjeringa.

Bodøværingen har en nesten fullført utdanning som fiskeriøkonom fra 1980-tallet. Det er å håpe at den bakgrunnen kan gi ham en god start i form av grunnleggende kjennskap til næringa – selv om den ikke er til å kjenne igjen fra fiskeriministerens studietid.

Etter planen er det bare uker til Stortinget skal behandle den tyngste fiskeripolitiske saka på lang tid, kvotemeldinga, som ble lagt fram av daværende statsråd Harald Tom Nesvik i juni i fjor. Den foreslår et nytt kvotesystem, med radikale endringer for både små og større fiskere, inkludert forlengelse av varigheten for strukturkvoter, et marked for leie av kvoter, og usikkerhet om samfiskeordningen. Mange har ønsket at behandlinga i Stortinget måtte utsettes, ikke minst fordi Riksrevisjonen i løpet av våren vil legge fram sin rapport om forvaltning av fiskeressursene.

Enten han vil gjøre seg kjent med lakseoppdrett, sjarkfiske, den store kystflåten, trålfiske, levendefangst, lokale fiskemottak, filétindustri eller annen bearbeiding, vil han finne det i Vesterålen.

Det første statsråden har gjort, er å oppheve bearbeidingsplikten midlertidig for fiskeindustribedrifter som kjøper leveringspliktig fisk. Blant aktører i næringa er det en spørrende holdning til hensikten og hvordan dette tiltaket skal bidra til forsyningssikkerhet. Kanskje kan det være nyttig for konsern med behov for å sende fisk mellom spesialiserte anlegg, men det gjør man allerede i stor grad – man bytter fisk kilo for kilo. Akkurat nå har fabrikkene fisk nok og er mest opptatt av å produsere, nettopp for å ivareta forsyningssikkerheten. Der synes tiltaket ikke spesielt relevant.

Det er viktig at den nye statsråden kan sette seg grundig inn i både de eventyrlige mulighetene som finnes for norsk sjømat – enten det gjelder lønnsomhet, sysselsetting, betydning for lokalsamfunn langs kysten, ernæring, og hva som trengs for å skape størst mulig verdier av sjømaten i Norge. Enten han vil gjøre seg kjent med lakseoppdrett, sjarkfiske, den store kystflåten, trålfiske, levendefangst, lokale fiskemottak, filétindustri eller annen bearbeiding, vil han finne det i Vesterålen. Her vil han også finne taleføre og kunnskapsrike representanter for de ulike delene av næringa. Han har med andre ord all mulig grunn til å besøke distriktet vårt for å innhente kunnskap, og han vil være hjertelig velkommen.