Kleiva bygdeutvalg: N/A Foto: Inger Merete Elven

Der nytt liv av daude gror

Holand skole er historie. Men det ser ut til å gro opp noe nytt på rivningstomta, takket være initiativrike bygdefolk og en velvillig kommune.

Våren 2020 vedtok Sortland kommunestyre å legge ned Holand skole, og høsten etter sto skolen stille og tom da sommerferien var over. Først ville kommunen selge hele anlegget med bygningen som rivingsobjekt. Men for et drøyt år siden lovet flertallspartiene i kommunestyret å rive den gamle skolebygningen, slik bygdeutvalget ba om, og så overlate eiendommen til bygda.

I dag er skolebygningen borte, ungene går hver dag på skolebussen til Lamarka, og folk kan glede seg over at det ikke ser ut til at nedleggelsen ga bygdene sør for Sortland noe ulivssår. Samtidig veit man selvsagt ikke hvordan den har påvirket mulig tilflytting.

Da kommunen tilbød bygda å overta hele anlegget som det sto, hadde man både selvtillit og åndsnærvær nok til å takke nei. Bygdehus hadde man fra før. I stedet ønsket man seg et nærmiljøanlegg, og det får man nå, sentralt i lokalsamfunnet.

Noen formaliteter må på plass. Området må reguleres, og man må få en leieavtale. Så kan man se fram til både fotballbane, sandvolleyballbane og tuftepark som en møteplass for hele området. Det legger et ansvar på innbyggerne selv, som må holde anlegget i orden – og bruke det til beste for lokalsamfunnet.

I mange bygder er skolen selve livsnerven som nærer både tilhørighet og samhold, gir arbeidsplasser og bidrar til at småbarnsfamilier ser det likt å slå seg ned. Her kan det se ut som bygda er attraktiv nok – også uten den lokale skolen.

Rise, Holand og Kleiva er et trivelig og levende lokalsamfunn med god felles identitet, og avstanden til sentrum på Sortland er så kort at man på mange måter kan få det beste av to verdener med å bosette seg her. Man har et tett lokalmiljø med felles samlingspunkt i bygdehuset, og samtidig alle byens tilbud innenfor rekkevidde, mindre enn ei mil unna.

I andre bygder med større sårbarhet og større avstand til nærmeste alternative skole vil situasjonen være annerledes. Man kan vanskelig trekke linja fra Holand i Sortland til Innlandet i Hadsel, eller for den saks skyld til andre skolekretser i Sortland kommune.

Kanskje er det å ta hardt i om man siterer Elias Blix' klassiske vår-sang, «og atter som eit under, nytt liv av daude gror». Uansett er det all grunn til å glede seg over at det vokser opp noe nytt og flott i det gamle skoleområdet, og at det er både initiativ og krefter i Kleiva, Holand og Rise til å snu det triste til ei gladsak.

Måtte nærmiljøanlegget på Holand bli et treffpunkt fylt av aktivitet og glede!