Innlandet: Kaia Ingelill Aune
 mener de økonomiske og praktiske argumentene måles opp med de verdiene som gjør Hadsel til et godt sted å bo Foto: Innsendt

Dette er tida for å sikre et livsdyktig lokalsamfunn på Innlandet

Av: Kaia Ingelill Aune
, arkitektstudent ved NTNU

Debatten om Innlandet skole har i de siste ukene rast i avisene, kommentarfeltene, rundt middagsbordet og på butikker i hele Hadsel kommune. Til samme tid sitter jeg og ferdigstiller en mastergrad i Arkitektur fra NTNU i Trondheim. Likevel har jeg fått med meg at dette er en debatt med mange følelser, og sterke meninger.

Det siste halve året har jeg skrevet en mastergrad om planlegging av distriktskommuner, med Hadsel kommune som utgangspunkt, og i lys av debatten om Innlandet skole tenkte jeg å dele noe rundt det som nå skal skje på Innlandet. 

Grunnen til at jeg skriver master om dette nå er at jeg synes det gjøres mange merkelige avgjørelser rundt planlegging i de norske distriktskommunene. Og det blir for enkelt å si at dette kun kommer av en mangel på kompetanse eller ressurser. Jeg tror mange av avgjørelsene som blir tatt kommer på bakgrunn av manglende verktøy, og feile linser. Vi planlegger Hadsel kommune som om vi er en urban metropol. Med et ensrettet fokus på intern sentralisering, og dyrking av mer urbane idealer rundt livsstil og boform. Og dette er ikke veldig merkelig heller når man ser på utvalget av verktøy og argumenter som er tilgjengelige for kommunen, de har alle utspring i idealer som gagner det urbane, og dreper det rurale.

Men nå skal jeg komme med en het potet: Ingen velger å bo i Hadsel om de aller helst skulle bodd i en by.

Det finnes andre kvaliteter i Hadsel, andre grunner til at folk vil bo her, og tenk om vi hadde planlagt på bakgrunn av disse isteden? 
Nærhet til havet. 
Små trygge lokalsamfunn. 
Mindre stress i hverdagen. 
Hus som kan puste. 
Tid nok til hverandre.

Hva om vi hadde sett på disse kvalitetene som er det flotteste vi har. De største ressursene. Kan vi ikke ta planleggingsavgjørelsene våre basert på dem?

Medvirkning er en lovpålagt del av alle planprosesser, og i løpet av de siste ukene har jeg også besøkt og snakket med skolebarn i Hadsel kommune. Og når jeg spør dem hva som er kvalitetene vi har i kommunen, så kommer disse svarene. 
At alle kjenner alle. 
At det finnes et rikt dyreliv. 
At folk har en kobling til lokalsamfunnene sine. 
At det ikke finnes rom for uvennskap i de aller minste miljøene.

I løpet av et halvt år med kartlegging av slike kvaliteter har jeg ikke funnet noe annet sted i kommunen med høyere tetthet av dem enn på Innlandet. Så når debatten stormer, er det viktig å møte sterke følelser med rasjonelle argumenter. Og disse kvalitetene er rasjonelle størrelser vi kan oppdage og sette på et kart. Det er kvaliteter forankret i Hadsels befolkning sin bevissthet. For «vi veit kor vi bor», og det er ikke i noen urban metropol. Det er derfor viktig å bevare levedyktigheten til lokalsamfunnene som gjør at disse kvalitetene lever i hverdagen til folk, også i fremtiden. Og der er Innlandet, og Innlandet skole uvurderlige. 

Så i debatten om skolen på Innlandet så må de økonomiske og praktiske argumentene måles opp med de verdiene som gjør Hadsel til et godt sted å bo. Dette er ikke tiden for å inngå kompromisser på Hadsels beste ressurser, men å sikre et livsdyktig lokalsamfunn på Innlandet, med trygge læringsrom for neste generasjon.