La fram statsbudsjettet: Finansminister Jan Tore Sanner.

Duket for drakamper

Tirsdag kunne finansminister Jan Tore Sanner (H) presentere regjeringas forslag til statsbudsjett for 2021. NRK oppsummerer i sin omtale av statsbudsjettet at regjeringa legger opp til mindre skatt for alle grupper. Det betyr at alle inntektsgrupper får et skattelette, men det er de med høyest inntekt som får mest skattelette.

Mens de med de laveste inntektene kan vente et skattelette på noen hundrelapper, får de med inntekt over millionen et skattelette på 3.400 kroner.

Regjeringa legger også opp til et skattelette på arbeidende kapital, som vil føre til tapte inntekter for staten på 1,1 milliarder kroner. I statsbudsjettet legges det opp til at statens inntekter fra formues- og inntektsskatt er på 256,7 milliarder kroner, mot 291,1 milliarder kroner i saldert budsjett i 2020. Det er en nedgang på 11,8 prosent.

Eiendomsskatten settes også ned fra fem til fire promille.

I det samme statsbudsjettet kommer det også fram at fiskerne må belage seg på en ny hverdag. Regjeringa foreslår ei kontrollavgift på 0,22 prosent av verdien på førstehandsomsetninga. Fiskebåter under 15 meter skal ikke betale det første året.

Inntektene fra den nye avgifta skal brukes til å gjøre fiskerikontrollene bedre, og det forventes ei inntekt på 42 millioner kroner.

Dette liker Knut Roald Holmøy i Holmøy Maritime dårlig, og oppfordrer heller regjeringa til å se på hvordan kontrollene kan gjøres bedre, heller enn å ilegge fiskeriene ei ny avgift i ei vanskelig tid.

Holmøy er ikke den eneste som reagerer. Geir Pollestad i Senterpartiet peker på at CO2-avgifta for fiskeriene også økes i statsbudsjettet, og uttaler at regjeringa har pekt ut fiskerinæringa som ei melkeku for å få inn penger til statskassen.

I et statsbudsjett som innebærer så store skatteletter, er det klart at det også må legges opp til nye inntektsmuligheter for staten – om ikke velferden skal reduseres. Regjeringa uttaler selv at den blant annet legger opp til ei storslått satsing på jernbane, og at forsvarsbudsjettet økes. Alt dette koster, samtidig som regjeringa selv snevrer inn inntektsmulighetene.

Men det er også viktig å huske på at det nå er mindretallsregjeringa som legger fram statsbudsjett, og at det er Stortingets flertall som har siste ordet. Regjeringa får ikke flertall for alle forslagene i statsbudsjettet, men partiene som ikke er med i regjeringa har mange kampsaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er duket for harde drakamper, når budsjettet endelig skal utformes.