Innskriver: Ernst Rødli. Foto: Hilde Jørgensen

– En konstituert kommunedirektør til besvær

Av: Ernst Rødli, Melbu

Det innbyggerne i Hadsel kommune, Stokmarknes unntatt, fikk presentert i konstituert kommunedirektør Tommy Løvengs forslag til kommunebudsjett for 2022, førte som vi husker til fortvilelse, rett ut sagt til forbannelse hos det store flertallet av innbyggerne i kommunen.

Med det unntaket som er nevnt over. Og det med god grunn.

Maken til nedleggelse av kommunale tjenester i grender og tettsteder i kommunen kan umulig finne sin make i noen annen kommune i det ganske land. Og selv om søkelyset på denne saka var mest aktuell etter offentliggjørelsen av neste års budsjett i slutten av november måned, har jeg ikke lyst til å slippe saken så lett. Jeg vil heller ikke kvie meg for å plassere ansvar og påtale unnlatelser for flere enn ovennevnte kommunedirektør. For en ting er sikkert, det må være absolutt siste gang at kommunens innbyggere må oppleve å få helt basale kommunale tjenester foreslått redusert eller fjernet i den grad som i årets budsjett. Dette skapte uro og fortvilelse hos så mange mennesker som følte på at livsgrunnlaget for å bo i grenda si, eller tettstedet sitt, var i ferd med å bli tatt i fra dem.

Uten å gå i detalj, men bare peke på hovedtrekk, skal dette nevnes: Hadsel Innland skulle fratas skole, barnehage, legekontor, døgnbemannet aldersheim, i tillegg til at veilys skulle slukkes. Alt av kommunale tjenester skulle med andre ord bli tatt ifra bygda med 350-400 innbyggere. Verre kunne det ikke bli. Er det rart at innbyggerne var fortvilt og forbannet over det de fikk forelagt. Bygda deres skulle dermed i praksis bli helt forlatt av Hadsel kommune.

For Melbus del var ungdomsskolen foreslått overført til Stokmarknes, og også her skulle legekontoret legges ned. På Sandnes var forslaget å flytte 7. klassetrinn til Stokmarknes. Dette ville etter alle solemerker bare være begynnelsen til at resten av mellomtrinnet ville ryke i neste omgang, og da sier det seg selv at småskolens dager ville være talte etter få år. Så utspekulert planlegger en kommunedirektør som er ute på rov.

Jeg har ikke møtt ett menneske som har hatt annet enn forakt å si om konstituert kommunedirektør Løvengs forslag til budsjett. Hvordan i all verden kan en kommunedirektør foreslå å bruke 33 mill. kroner på kommunesenteret Stokmarknes, når resten av kommunen skal blø for at dette skal kunne skje? Dersom Løveng mener han bare er kommunedirektør for Stokmarknes, ber jeg han rydde kontoret sitt snarest.

Det flere politikere har uttalt, og det er det heldigvis mange av, er at slike inngripende forslag som lå i budsjettet for dette året, først må få ei grundig behandling i diverse hovedutvalg (eks. oppvekst, helse, teknisk), i tillegg til at lokalutvalg må få anledning il å uttale seg. Dette var totalt fraværende. Ærlig talt, kjenner ikke Løveng til den politiske gangen i slike saker? Da står det ikke rart til.

Unntaket er kanskje det selsomme folkemøtet i gymsalen på Hadsel Innland skole som samlet om lag 150 fremmøtte, der kommunedirektøren kom drassende med ordfører Aina Nilsen og i alle fall en kommunepolitiker, Anne Karine Innbjør. Her fremla kommunedirektøren hva hans forslag til budsjett ville ha å si for Hadsel Innland (se over): Ei faktisk kommunal brakklegging av bygda, intet mindre. Hva hadde så ordføreren å si til bygdefolket i sakens anledning? Dersom ikke Bladet Vesterålens sin journalist hadde gjort en forglemmelse, forholdt kommunens ordfører seg taus som en østers under hele seansen.

Vel nok er kommunens ordfører ei ung dame, for ung og uerfaren sier noen, men for all del sikkert godt skjøttet til vervet. Men ærlig talt: Da Løveng var ferdig med sin tirade av elendighet for Hadsel Innland, hva hadde vært mer naturlig enn at ordføreren hadde tatt ordet og påpekt at riktignok er det kommunedirektørens rett og plikt å lage et forslag til budsjett, men at det i siste instans er kommunens politikere som avgjør hvordan det endelige budsjettet blir seende ut. Om så ordføreren også hadde dristet seg til å antyde at bygdas innbyggere kunne håpe på at konsekvensene for Hadsel Innland ikke ville bli fullt så dramatisk som det som lå i forslaget, hadde ordfører Aina Nilsen høstet stor respekt i forsamlingen. Men når dette ikke ble gjort der og da, er det for sent å angre etterpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Politiker Anne Karine Innbjørs kommentar til forsamlingen etter fremleggelsen var, iflg Bladet Vesterålen denne, halvt flåsete og intetsigende: – Nei, nå har de tatt seg for mye Møllers tran i Stokmarknes. Og det var det. Skjønner ikke ordfører Nilsen og politikeren Innbjør at de av den frammøtte forsamlingen ble sett på som lojale nikkedukker til kommunedirektør Løvengs budsjett for bygda, all den tid tausheten var øredøvende? Nei, dette var en flau opptreden av de forannevnte.

Når kommunedirektør Løveng ikke hadde bedre vett, var det heldigvis andre som skjønte bedre. Partiene MOS var først ute og signaliserte at dette forslaget ikke ville få partiets støtte. Etter noen dager gikk som vi husker også partiene Ap, H og Sp ut med at heller ikke de ville gi sin tilslutning til de mest inngripende forslag til budsjett. De sa klart fra om at ingen skoler eller klasser skulle flyttes eller legges ned, heller ikke noen legekontorer eller barnehager. Tenk, dette utspillet følte de nevnte partiene at de måtte gå ut med 2-3 uker før budsjettet skulle opp til behandling i kommunestyret. Samtlige av kommunedirektør Løvengs dramatiske kuttforslag var altså sparket bein under av de nevnte partiene. Hvorfor dette utspillet av disse partiene? Selvsagt fordi det var et «folkeopprør» på gang i bygder og steder i kommunen. En kraftigere smekk på fingrene til en kommunedirektør kan knapt tenkes. Mannen ble rett og slett satt i skammekroken.

Jeg er ikke ferdig med konstituert kommunedirektør Tommy Løveng enda. Men denne saken innbefatter også kommunens ordfører og varaordfører. Jeg vil først sitere ordrett leder for MOS’ gruppe i kommunestyre, tidligere ordfører i kommunen med en lang politisk karriere, Ørjan Robertsen, før jeg forklarer nærmere. Uttalelsen stod å lese på Vol og i Vesteraalens Avis. Sitat: «I min politiske karriere, som er mer enn 40 år, har jeg ikke opplevd maken. Større provokasjon mot et lokalsamfunn som til daglig bruker helsetjenestene på Melbu, tror jeg du må lete lenge etter, om det i det hele tatt fins».

Bakgrunnen for kraftsalven var i korte trekk denne: MOS hadde tidligere fremmet en sak for kommunestyret om at kommunen i god tid før eksisterende leieavtaler for gikk ut, skulle planlegge nytt helsehus på Melbu. Nåværende husleie ville i stor utstrekning kunne dekke en betydelig del av investeringen. Utredningen skulle også omfatte mulighetene for å realisere helsehus som et samarbeid mellom kommunen og en privat aktør, såkalt OPS (offentlig og privat samarbeid). Utredningen skulle være ferdig i november 2021. Slik skulle det være mulig å legge investeringen i budsjettet for 2022. I stedet for utredning «våknet» vi opp til kommunedirektørens budsjettforslag om å legge ned nåværende helsesenter på Melbu, sier Ørjan Robertsen. Kommunedirektør Løveng unnskylder seg til Vol med å si at saken var fremmet som et såkalt verbalforslag, m.a.o. at det ikke var avsatt penger til nytt helsehus, og at det dermed ikke var fjernet midler i hans forslag til budsjett. Det mest komiske og lite troverdige er når Løveng viser til «kapasitetsutfordringer» i budsjettarbeidet. Arbeid med budsjettet jobbes det med minst et år i forveien. Det virker heller som om dette har kommet som julekvelden på kjerringa. Nei, når viljen ikke er tilstede, blir det ofte slik. Ørjan Robertsens sluttkommentar til Vol om hele saken var denne: Dersom jeg bruker et mildt uttrykk, er det provoserende.

Ordfører Aina Nilsen, og ikke minst varaordfører Lena Arntzen har også et ansvar for at saken endte slik det ble. Ordføreren viste til delegasjonsreglementet, som sier at varaordfører har et særskilt ansvar for å følge opp politiske vedtak, mens varaordføreren viste til at hun har en 20 prosentstilling. Hun ble straks korrigert av Renate Eriksen, som viste til at delegasjonsreglementet ble vedtatt da varaordfører hadde 50 prosent frikjøp. Det får det bli opp til leseren å fordele skyld i denne saken.

Jeg benytter anledningen til å ønske alle et godt nyttår.

---

Innlegget er noe forkortet.

Red.