Store konsekvenser: Andøy kommune har opplevd et dramatisk fall i antall innbyggere etter vedtaket om å legge ned flystasjonen på Andenes for fire år siden. Det har bidratt til å sende kommunen ut i ei økonomisk krise. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

En varslet katastrofe

Politikerne i Andøy går en blytung høst i møte. I sommer varslet rådmann Kirsten Lehne Pedersen at administrasjonen i kommunen var i gang med å utrede kutt for 20 millioner kroner. Nå tviler rådmannen på at 20 millioner vil være nok.

Bakgrunnen for at Andøy står med begge beina plantet i ei dyp økonomisk krise er todelt: Kommunen har for det første mistet et sted mellom 350 og 400 innbyggere siden 2016. Per 1. juli i år var tallet 362, men kommunen har mistet flere etter dette. For det andre har ikke kommunen klart å redusere utgiftene til drifta i tråd med nedgangen i folketallet. Det koster fort like mye å drive en skoleklasse, enten elevtallet er 18 eller 20.

At utkantskommuner opplever befolkningsflukt er ikke nytt. Andøy er på ingen måte alene om det. Men utviklinga i Andøy er oppsiktsvekkende. Og selv om det ikke er hele forklaringa, må en stor del tilskrives Stortingets vedtak om å legge ned Andøya flystasjon.

I årene fra 2010 til 2016 holdt folketallet i Andøy seg forholdsvis stabilt; nedgang på 22 innbyggere. Etter vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon, endret dette seg. Lokalpolitikerne har fra 2016 og fram til i dag blitt tvunget til å gjøre en rekke smertefulle kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne, men politikerne har også forsøkt å holde et slags momentum, ved å opprettholde drifta i påvente av ei forventet positiv utvikling.

Da flystasjonen på Andenes ble vedtatt nedlagt i 2016, påla stortingsflertallet regjeringa å yte ekstraordinær statlig innsats til Andøy, utover den ordinære omstillingsbevilgninga. Noen drypp er kommet, men på langt nær nok. Det viser folketallsutviklinga med all tydelighet.

Nå nærmer Andøy seg 400 tapte innbyggere. Ifølge rådmannen får kommunen i snitt om lag 50.000 kroner i overføring fra Staten per innbygger, i form av innbyggertilskudd. 400 tapte innbyggere utgjør 20 millioner tapte kroner, samme beløp som kommunen nå risikerer å måtte kutte for.

Konsekvensen er at tjenestetilbudet blir kraftig svekket. Og at mange vil miste jobbene sine. For som rådmannen sier: Mer enn 80 prosent av kommunens utgifter er lønn. Da må det nødvendigvis handle om stillinger. At administrasjonen nå ser seg nødt til å utrede nedleggelse av ungdomsskolen i Risøyhamn, som ble åpnet for to og et halvt år siden, sier alt om hvor håpløs situasjonen er.

Lokalpolitikerne og administrasjonen i Andøy kan ikke frikjennes, men utviklinga i kommunen skyldes først og fremst et vedtak gjort i Stortinget for fire år siden. Det er derfor uhørt at regjeringa ikke har fulgt opp løftet om ekstraordinær statlig innsats.

Arbeiderpartiets håndtering står også til stryk. Partiet lovet å se på saken på nytt hvis forutsetningene skulle endre seg vesentlig. Partiet er pepret med vesentlige endringer av forsvarsfaglig og økonomisk karakter, som burde vært mer enn nok til å aktivere dette løftet. Men partiet har ikke vært det minste interessert. Hva så med de samfunnsmessige konsekvensene som nå utspiller seg? Kan Arbeiderpartiet akseptere disse?

Andøya-saken er feilslått politikk over hele linja, og en varslet katastrofe. Som innbyggerne i Andøy dessverre må betale for.