Engasjement må vises i handling

Sareptas: Bruktbutikk på Melbu. Foto: Christine Nevervik

Engasjementet på Melbu er stort etter at det ble kjent at styret i Hadsel Asvo ønsker å legge ned bruktbutikken Sareptas i Melbu sentrum for å gjenåpne i et mindre lokale utenfor tettstedet. Butikken fyller to etasjer i Nordlandsbankens gamle lokaler med brukte varer fra antikke kupp til påfyll i hybelboernes husgeråd. I de nye lokalene vil det ikke være mulig å la årgangsmøbler, serviser og andre gjenstander komme til sin rett på noen lignende måte.

Både andre næringsdrivende i sentrum og folk i gata er skuffet og opprørt. Bruktbutikken er et trekkplaster for tettstedet, og trafikken her gir ringvirkninger for kaféer og andre butikker, blant annet fordi den trekker kunder fra et større område. Gjenbruk og brukthandel er i tida. Ikke minst har nye handlemønster under pandemien gitt ekstra drahjelp. På nettet har brukt-apper som Tise stor aktivitet, og prisene på godbitene som legges ut, drives i været. Da synes det som et paradoks å ta ned det som i dag er et flaggskip på området i regionen i stedet for å utnytte bølgen. Flytting til et mindre lokale vil bety ei stor opprydding i varelageret, og slik sett et nederlag for gjenbrukstanken når mengder av brukbare gjenstander vil ende hos Reno-Vest.

Vekstbedriften Hadsel Asvo, der Hadsel kommune er den dominerende eieren, har likevel rasjonelle argument for beslutningen: Flyttingen gir mulighet til å samkjøre brukthandelen sterkere med resten av virksomheten. Dessuten har man erfart at man sitter med for mye bygningsmasse, og bygget i Melbu sentrum står selvsagt for store driftsutgifter.

Når gode tanker møter harde realiteter, kan det noen ganger se stygt ut.

Selv om Hadsel Asvo AS er offentlig eid og har en sterk sosial profil, må også denne bedriften drive økonomisk ansvarlig og forsvarlig. Stabil omsetning og jevne overskudd tyder på fornuftig drift, og det kan slik sett være vanskelig å se at en dramatisk omlegging tvinger seg fram nå. Derfor er det berettiget å stille spørsmål ved prosessen forut for beslutningen om å flytte. En offentlig eid bedrift med et samfunnsoppdrag, kunne vært tjent med større åpenhet om vurderingene før siste ord var sagt, selv om samfunnsoppdraget ikke er å skape liv i sentrumsgatene, men å hjelpe folk inn i arbeidslivet.

Når gode tanker møter harde realiteter, kan det noen ganger se stygt ut. Gjenbruk er både miljøvennlig og tidens melodi. Alle ønsker et levende sentrum, men til sjuende og sist er det likevel kundene som avgjør også her. Opprop og protester kan ha sin funksjon, men kundenes føtter og lommebøker har siste ord. Hvis omsetningen forsvarer drifta i dagens bygningsmasse, vil det neppe være noe press for å flytte ut og selge bygget. Hvis man i stedet for å bruke tilbudet handler nytt, reiser andre stedet for å shoppe, eller holder seg i sofakroken for å handle på Tise, legger man til rette for at eierne gjør nye grep.

Engasjementet rundt Sareptas er et godt utgangspunkt for et levende sentrum på Melbu. Det kan også spore en offentlig eid bedrift som Hadsel Asvo til bedre dialog med samfunnet rundt seg. Men hvis engasjementet skal få følger, bør det gi seg utslag i handling.