Leder: Freydis Finnseth Jensen. Foto: Inger Merete Elven

EØS – en husmannsavtale

Av: Freydis Finnseth Jensen, leder, Vesterålen og Lødingen Nei til EU

Hva har vært med på å gjøre uland til uland? Uland har vært tvunget til å levere råvarer til i-landa, på bekostning av lokalsamfunnene der råvarene hentes fra og dermed ikke sjøl får utvikle egen industri og skape arbeidsplasser til å lage ferdige varer.

EØS- avtalen for eksport av fisk er en u-landsavtale. Vi leverer tollfritt til EU en firedel av fisken unionen importerer til egne fiskeindustri. Avtalens lave toll (to prosent for laks) og null toll for rund fisk og filet, er laga for å sikre EUs fiskeindustri.

Her skaper norsk fisk langt flere arbeidsplasser enn norske trålere er med på å skape langs kysten vår. For bearbeidet fisk må vi betale fra 14 til 18 prosent toll.

I de seinere år har EU inngått avtaler om import av fisk fra blant annet Chile og nå Storbritannia. Disse har fått langt bedre tollavtaler enn vi har i EØS. Island, som også er et EØS-land, bearbeider all fisken sjøl og har gode avtaler om eksport til EU.

Hvorfor må vi ha en slik ulandsavtale som er med på å avfolke kysten vår?

Norge er ikke medlem av EU. Vi har dermed ikke en medlemsavtale som vi må forhandle oss ut av. EØS-avtalen sies opp etter artikkel 127 i avtalen og trer i kraft etter 12 måneder. Vår frihandelsavtale fra 1973 trer automatisk i kraft. WTO og frihandelsreglene sikrer de tollavtaler vi har, og ut fra dem får vi nok forhandla oss fram til gode avtaler om gjensidig varehandel. Det er ingen grunn til årtusen at EU fortsatt ikke vil ha norsk fisk, kortreist i forhold til for eksempel Chile. Vi er herrer i egen økonomiske sone og kan legge til rette en egen fiskeripolitikk med ei regjering som ser distriktspolitikk som en viktig del av utbygging og eksport i primærindustrien.

Det er ingen grunn til å tro at EØS ikke kan erstattes med en avtale som tjener norsk handel langt bedre. De som mener avtalen tjener oss så godt, må sette pris på at vi daglig importerer lover fra EU i det store uten debatt hos oss, samt fri flyt av kapital og arbeidskraft. Med andre ord, altså, som en koloni eller et lydrike.