HM Kong Harald

Et lyttende 2020

Vi har nettopp avsluttet et tiår der det er skapt nye arenaer for meningsytringer og debatt. Avisene er supplert av andre kanaler, og vi har sett ministre gå av i kjølvannet av ytringer i sosiale medier.

De siste ti årene har det verdensvide nettet vært brukt til å spre uhyggelige manifest fra terrorister, til plattform for hets og hatefulle ytringer, til å manipulere velgermasser i store, demokratiske land, og til å spre falske nyheter. Det har skapt nye problemstillinger de fleste av oss knapt hadde i tankene da vi entret 2010.

Verden – og internettet – er selvsagt ikke nattsvart. Her formidles kunnskap, og her skapes også nettverk som vever oss tettere sammen og binder andre mennesker skjebne og liv til våre. Men vi har altså fått utfordringer med på kjøpet.

Kong Harald viste til noen av dem i sin nyttårstale ved utgangen av 2019. Kongen ba hele Norge være med på å slå ring rundt tillitssamfunnet, der vi kan stole på at vi vil hverandre vel, og der vi ikke mistenkeliggjør hverandre.

Respekt for andre er ikke det samme som å legge seg flat. Forskjellen ligger i hvordan man møter andre.

Tillit er skjør og kan såres. Selv pekte kongen på gode huskeregler og leveregler:

«Vi må leve med at vi er forskjellige. Vi må tåle ubehagelig kunnskap. Vi må klare å se utover vår egen lille teig. Vi må tørre å innse at vårt verdensbilde kanskje ikke er det eneste rette. Og vi må finne oss i å bli utfordret – ja til og med såret», sa han.

Det betyr ikke at man ikke skal stå på sitt, eller at det ikke finnes noen sannhet. Respekt for andre er ikke det samme som å legge seg flat. Forskjellen ligger i hvordan man møter andre. Også når man ser verden på ulike måter og er hjertelig uenig, må det kreves av oss at vi skal leve videre sammen.

Samfunn der grupper og innbyggere mister tillit til hverandre, står i fare for å miste evnen til å arbeide seg videre. I USA er det reell frykt for at den store avstanden og mistroen mellom meningsmotstandere i ferd med å svekke demokratiet og institusjonene i samfunnet. Vi er heldigvis langt fra en slik situasjon her heime.

Men i diskusjoner om politikk, livssyn og andre følsomme tema er det verd å ha med seg en grunnleggende holdning til at også motparten har gode hensikter. Alle taper på en samfunnsdebatt der man kun lytter til egne meningsfeller, der majoriteten overkjører mindretallet, og der man på forhånd har bestemt seg for at det ikke er noe å lære av andres argument.