Fylkesveien over Frøskelandsfjellet. Foto: Svein Arne Nilsen

Farlige fylkesveger

Gjennom våren og sommeren har Bladet Vesterålen en rekke ganger omtalt skader og problemer på fylkesvegene i regionen. Hull som ikke blir reparert, telehiv på nybygde veger, knust, skadd og sundkjørt veg. Alt representerer en fare for kjøretøyene – og trafikantene.

Utfordringene for dem som skal holde vegene i stand er nærmest endeløse. Ifølge NAF brukte Nordland fylkeskommune nesten 4.300 kroner per innbygger på å holde vegene i fylket ved like i 2021. Det er bare Troms og Finnmark fylkeskommune som bruker mer per innbygger. Tallet har sjølsagt mest sammenheng med antall kilometer veg som skal holdes i stand, men forteller likevel om hvordan utfordringa med vegene løses av fylkeskommunen.

Etterslepet på vegene er imidlertid enormt. I Nordland er etterslepet beregnet til å være på 10,7 milliarder kroner, ifølge NAF.

Det er sjølsagt ikke mulig å imøtekomme slike enorme investeringsbehov på kort tid. Derimot må det forventes at fylkeskommunen, sammen med kommuner og regioner, klarer å prioritere de mest trafikkerte strekningene – både hva angår næringstransport og turisttrafikk.

«Alt henger sammen med alt» sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Det samme kan sies om vegene. Det nytter lite med autostrada over Frøskelandsfjellet, når vegen er et lappverk av humper, hull og dumper så snart man kommer til Steinlandsfjord. Og et aktivt og livskraftig næringsliv gjør lite med varene om de ikke kan eksporteres ut av regionen og til markedene.

Et framkommelig og trygt vegnett er ei forutsetning for et trygt og levedyktig samfunn. Derfor må både lokalpolitikere finne sammen i sine prioriteringer og fylkespolitikerne sette av tilstrekkelige midler, slik at investeringene i vegene kan nå nye høyder i årene som kommer.

For gode veger er god distriktspolitikk, uansett hvem som kjører på dem og uavhengig av hvem som eier vegene.