Holand skole: Nå nedlagt. (Arkivfoto)

Flyttesjau og skolenedlegging

Tanker og kommentarer: Karl Glad Nordahl

Hvorfor legges skoler ned?

– Fordi det ikke er barn i bygdene!

Hvorfor er det ikke barn i bygdene?

Fordi skolene er lagt ned!

Folketallet i distriktene raser nedover, og folke-flukten øker. – Sjølforskyldt? – Tiltakene for å stoppe ungdomstappingen er mange, og gode forslag enda flere. – Undertegnede har ingen løsning på problemet, men har som mange andre tanker omkring sammenhengen.

Var alt mye bedre før – i tiden før oljemilliardene skylte inn over landet for 50-60 år siden? – Slett ikke, mye er blitt mange ganger bedre – kanskje spesielt i deler av helsevesenet.

De kloke politikerne

Sjølgod berømmer vi oss – helt riktig – i forhold til mange andre oljestater. – Et resultat av at den gang kloke politikere fikk i stand en bra fordeling av godene, og i tillegg et Oljefond til å tære på for framtidige generasjoner. – Nyttig for oss, i alle fall så lenge man i andre, oljeløse nasjoner, forsetter å produsere den maten og de varene man trenger for å leve.

I allmenn pengetenkning, kommer oljas forbannelse sjelden til uttrykk. – Forbannelsen er at vi er blitt for dyre for oss sjøl. – Vi er eksempelvis ikke i stand til selv å bemanne vår fantastiske, flotte handelsflåte.

Primærnæringene

Enn så lenge drar våre fiskere fisken over ripa. Men på land tar innleid rimelig sesong-arbeidskraft fra fattige land over. – Mange norske bemanningsfirma gjør det godt. Når jobben er gjort drar oftest arbeiderne hjem. Det blir ikke økt folketall av slikt. – Så går store deler av fisken ubearbeidet frosset ut av landet etter først å skapt pengebinge stor nok til å gå over i oljen (En Røkke-spesialitet).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I vår del av distrikts-Norge har primærnæringene, jordbruk og fiske, gjerne i kombinasjon, vært direkte og indirekte grunnlaget for bosetting. – Folk kom hit fra mange kanter av landet, også utlandet, for å utnytte vår landsdels store natur-ressurser.

Ære til gårdbrukerne som ser seg nødt til bygge stort for dermed å ta vare på fedrenes jord. – Men de små, nå ulønnsomme småbrukene, blir borte, og dermed menneskene – barna og ungdommen. – Det er ikke lenger nok å kunne brødfø egen familie pluss i et par familier i tillegg.

Noe å leve av og for

Galt eller rett. – Resultatet av endringen både i fiskeværene og i jordbruksbygdene, er i alle fall at folketallet går ned. Når man så i tillegg tar med at netthandel jager betjeningen bort fra både store og små butikker og varehus, er flytting nærmest en slags naturlig løsning.

Folk må ha noen å leve av og kanskje ikke minst leve for. Omtalte er i alle fall noe av årsaken til at nå i første omgang bygdene mister sin ungdom.

I tillegg kommer all sentralisering og regjeringenes bortrensking av statlige arbeidsplasser. – En ikke alt for gammel spådom sier at først konsentreres folket til større tettsteder i eget område, derfra videre til byer som eksempelvis Bodø og Tromsø, for så å ende i Oslo-området. – Vi er ikke flere i dette landet, enn at der vil alle kunne finne et krypinn, tross djevelske boligpriser.

Hva skal alt folket leve av?

Spørsmålet som etter hvert vil melde seg: Hva skal alt folket da leve av når menneskene i de produserende distriktene har forlatt? – Spørsmålet venter på et godt svar.

Sannheten er trolig at rikshovedstaden lever – ikke på tross av, men på grunn av landet for øvrig – virksomhetene på landsbygda og landets mange store og små byer.

Om noen veletablerte hovedstad-beboere, i sin velstand fortsatt lever i løgnen om at det er dette bysamfunnet som før landet, skal være usagt.

Faktum er at alle de pengefeite jobbene – lønninger og bonuser ved på- og avgang – ikke står i forhold til prestasjoner og produksjon. Det gjelder en lang rekke yrker, offentlige og private. Også politikerne. – Det meste, og stadig mer, må om Oslo for verdi-avleiring der først. – Ikke det minste rart at vår egen ungdom vil delta i den gullkalv-dansen – så lenge det varer...

Noe var i alle fall bedre før...