Sortland barneskole. Foto: Inger Merete Elven

For oss i skolen har kvalitet sitt utspring i det relasjonelle. Er en storskole det beste for elevene våre?

Av: Alle lærere og pedagogiske medarbeidere ved Sortland barneskole

Politikerne i Sortland ser ut til å ha bestemt seg for sammenslåing av Sortland barneskole og Lamarka skole i Lamarka. Storskolen skal gi plass til tre paralleller for nesten 600 elever.

Per i dag har Sortland barneskole nær 300 elever, det er to paralleller på hvert trinn. Det siste året har skolen hatt en tilvekst tilsvarende en skoleklasse. Erfaringsmessig skjer tilveksten fra 4.-7. trinn og i disse klassene er størrelsen 23-26 elever. Økningen på disse trinnene er overflytting fra andre kommunale skoler og privat skole, tilflytting til kommunen samt bosetting av flyktninger i sentrum.

Tallene som foreligger på befolkningsvekst/elevtall er ikke differensiert per skolekrets. Er utviklingen med tanke på økning av elever på 4.-7. trinn ivaretatt i vurderingen av en tre-parallellskole? I Sortlandsskolen har det vært fokusert på at elevene på de ulike skolene i kommunen skal ha samme forutsetninger for læring og utvikling. Får fremtidige elever på Langøya med et elevtall på 600 elever samme forutsetningene som elevene på Hinnøya?

Flere trenger tett oppfølging

Det drøftes mye av politikerne, foresatte og ansatte på skole hva kvalitet i skole er. Det finnes ikke ett fasitsvar på hva god kvalitet er. For oss ansatte må vi støtte oss til Opplæringsloven, LK20 (ny lærerplan) og KIBS (kommunedelplan for kvalitet i barnehage og skole i Sortland kommune) når dette skal vurderes.

Skolen og skolefritidsordningen jobber ut i fra KIBS som er politisk vedtatt i Sortland kommune. Planen har tre hovedområder: lek og læringsmiljø, tidlig innsats, folkehelse og livsmestring.

Lek og læringsmiljø -alle elever har rett til et raust og støttende læringsmiljø hvor elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. For å kunne støtte og veilede elevene i sine læringsmål må voksne og elev ha en trygg og god relasjon. Folkehelse og livsmestring skal sikre utviklingen av et positivt selvbilde og en trygg identitet. Det dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Elevene lærer å håndtere medgang og motgang, personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Store klasser utfordrer i forhold til å se, høre, være i forkant og å bygge relasjon. Aktivitetsplikten som beskrives i opplæringsloven paragraf 9A-4 krever ansatte som har oversikt over alle elevene og som kjenner til de særlig sårbare. Skolen erfarer at andelen særlig sårbare elever som trenger tett oppfølging er økende.

Psykososialt miljø

I 2018 startet Sortland kommune med omkringliggende kommuner et arbeid mot frafall i skolen. Et klart mål her var å få flere til å fullføre grunnutdanningen. Samme året var det 150 ungdommer i regionen som ikke benyttet seg eller droppet av VGS, og som heller ikke var i arbeid. Vi vet at de ungdommene som ikke fullfører grunnskolen, faller fort ut av arbeidsmarkedet. Dette frafallet starter før elevene kommer på ungdomsskolen eller VGS.

Skolen er en arena som kan bedre eller forverre situasjonen til barn og unge som står i fare for å falle utenfor. Skolens samfunnsoppdrag går ut på å lære barn og unge grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving og faglig kunnskap. Barn og unge skal også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, bygge gode relasjoner til mennesker rundt seg og bli aktive og deltakende samfunnsborgere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De siste årene har vi i skolen sett en mer dreining mot at fagspesifikke kompetanse og testing av elevene har tatt større plass. Vi som jobber i skolen legger mye arbeid i at dette ikke skal gå ut over relasjonsbygging og strukturelt arbeid med å forbedre elevenes psykososiale miljø. Dette er en like viktig om ikke viktigere oppdrag som å gi elevene faglig kompetanse, men det krever at man er tett på elevene.

For å kunne ivareta alle elever med risiko for å falle utenfor, samt andre sårbare barn i skolen, er vi avhengig av at omsorg og relasjonsutvikling får en sentral plass i skolen. Dette er ikke bare et ansvar for hver enkelt lærer, det gjelder også skolen som organisasjon og skoleeier, og bør stå sentralt i den lokale kunnskapspolitikken som føres.

Budsjetter reduseres

Tidlig innsats i et skoleperspektiv betyr at man har oversikt over elevenes læring og sosiale utvikling fra skolestart. Formelle vurderingsformer er bare en brøkdel av det arbeidet lærerne gjør for å ha oversikt. Lærerne skaper oversikt ved å ha innsikt i den enkelte elevs behov, varme relasjoner og profesjonell dømmekraft. For å skape motivasjon og læringsglede i opplæringen utviser lærerne et profesjonelt skjønn når de vurderer elevenes læring. Antall elever lærerne har ansvar for vil påvirke kvaliteten i dette arbeidet.

For oss i skolen har kvalitet sitt utspring i det relasjonelle. Trygge og gode relasjoner mellom barn og voksne er en forutsetning for kvalitet i alt vi gjør. Antall barn hver voksne har ansvar for påvirker kvaliteten. De siste årene har skolen og SFO erfart at budsjetter reduseres og færre ansatte skal ivareta flere elever hvor et økende antall er særlig sårbare.

Sortland barneskole har et godt samarbeid med Sortland ungdomsskole. Noen av de ansatte jobber på begge skolene og forflytter seg mellom byggene. De siste årene har skolene også samarbeidet om uteområdet. Elevene på Sortland barneskole og Sortland ungdomsskole har friminutt til ulik tid, og sambruk oppleves trygt og oversiktlig. Sortland barneskoles beliggenhet i skolekvartalet stimulere til positiv fysisk og sosial aktivitet. Fra skolen er det kort vei til skog og mark, Sortland sentrum, fjære og havet. Vi vil at opplæringen skal bære preg av det, og benytter derfor uteskole aktivt i elevenes læringsprosess. Dette er av stor betydning for variert og tilpasset opplæring. Skolens ansatte vurderer plasseringen i skolekvartalet som svært viktig.

Det bør også nevnes at det bosetter seg stadig flere småbarnsfamilier også nord for sentrum. Det har for eksempel vært et generasjonsskifte på Selnes og omegn de siste årene. Det å kunne gå til skolen, vil være en fordel.

Behov for robust økonomi

Avslutningsvis vil det påpekes at kostnadene til det planlagte byggeprosjektet i Lamarka er formidable. Vi stiller spørsmål om hvorvidt økonomien i skolene tåler et slikt byggeprosjekt. De senere år er budsjettene betydelig redusert innenfor skole og det driftes på marginalt nivå. Hvilke konsekvenser seg politikerne av dette?

For å ivareta kvalitet i skolen trengs det robust økonomi som sikrer at skolen har tilstrekkelig bemanning til å ivareta gode lek og læringsmiljø, elevenes helse og livsmestring samt sikre tidlig innsats. Er politikerne sikre på at en storskole i Lamarka, eller én stor skole i det hele tatt, er det beste for elevene våre?