Forhandlinger: Mange av dagens gårdsbruk er truet som følge av ekstraordinære kostnadsøkninger. Det gjør forhandlingene i jordbruksoppgjøret ekstra krevende. Foto: Bjørnar Hansen

Forhandlingene kan bli enda vanskeligere enn de er til vanlig

Årets jordbruksforhandlinger er nært forestående, og i år er forventningene til regjeringas imøtekommenhet på et nytt nivå.

Bakgrunnen for oppgjøret er også i ei særstilling. Europas kornkammer er kastet ut i en ødeleggende krig og søkelyset på nasjonal sjølberging er styrket. Det skyldes ikke bare at det politisk er ulike syn på sjølbergingsspørsmålet, men óg at økte priser på basisvarer først og fremst rammer de svakeste – her til lands og i enda større grad i utlandet. Det gjør at vi trenger den norske bonden. Enda mer enn før.

Samtidig har prisene på energi – og derved også innsatsfaktorene i jordbruket – skutt i været. Kraftfôrprisene stiger. Kunstgjødselprisene det samme. Dieselen. Kostnadseksplosjonen i jordbruket truer med å kvele ei allerede pressa næring. For tidligere lønnsomme bruk går med underskudd. Og gårdbrukere som var tidlig ute med å bestille kunstgjødsel priser seg lykkelige, mens andre legger ned.

Og det skjer samtidig som Senterpartiet sitter i regjering og med landbruksministeren.

Den som tror at dette vil gjøre jordbruksoppgjøret enklere, tar grundig feil. Sjølvsagt vil jordbrukets krav bli møtt med større forståelse. Men forventningene til gjennomslag er så mye større enn ellers, at forhandlingene kan bli enda vanskeligere enn de er til vanlig.

Den ekstraordinære situasjonen i landbruket er kommet til uttrykk gjennom de høyeste kravene fra jordbrukets organisasjoner noen sinne. Ikke bare krever man full kostnadsdekning for alle økte utgifter – i tillegg kreves det ei lønnsøkning på 125.300 kroner for hvert årsverk i jordbruket. 100.000 kroner av disse skal «tette gapet mellom bondens inntekt og andre grupper».

Sjøl i bondeorganisasjonene har man nok problemer med å tro på fullt gjennomslag, og i regjeringa veier hensynet til moderat økning i lønns- og prisvekst og faren for inflasjon kanskje vel så tungt i vektskåla. Også jordbruket kan bidra i negativ retning når det er fare for overoppheting i økonomien og påfølgende økte renter. Det siste vil svi både for bønder som har investert og for bønder som sårt trenger nye driftsbygninger eller andre investeringer.

Likevel – er det noe år det finnes rom og forståelse for ekstraordinære økninger i gårdbrukernes inntekter, så er det i år.