Fjordfiske ved Helgenes i Hadsel.

Forutsigbarheten fiskeriene ikke får

Stortinget har gjort sitt vedtak i det som har vært framstilt som den viktigste fiskeripolitiske saka i vårt hundreår til nå. Det er besluttet et nytt kvotesystem, som skulle rydde opp i et lappverk av ulike bestemmelser, reguleringer, ordninger og systemer i fiskerinæringa.

Saka har vært forberedt gjennom de siste fem årene, med flere offentlige utredninger, stortingsmeldinger som har vært lagt fram og trukket, og altså selve kvotemeldinga, som ble lagt fram av daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) i juni i fjor.

Etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringa i vinter, trakk partiet seg også fra vesentlige deler av innholdet i stortingsmeldinga, som mistet flertall.

Det er vel kjent at Riksrevisjonen bare ei uke før stortingsbehandlingen kom med sterk kritikk av hvordan Fiskeridepartementet har forvaltet dagens regler og endringene siden 2004 i forhold til de politiske målene for næringa. Særlig ble det påpekt at det har manglet konsekvensutredning av viktige endringer. Og det ble påpekt at man har feilet i forhold til de distriktspolitiske målene for fiskerinæringa, om desentralisert bosetting langs kysten.

Riksrevisjonens kritikk førte også til søkelys på hvilken oversikt man har over konsekvensene av endringene som sist uke lå til behandling i Stortinget. Selv om det lenge har vært et krav fra opposisjonen at Stortinget måtte vente med behandlingen av kvotemeldinga til Riksrevisjonens rapport var grundig gjennomgått, ble kravet forsterket etter kritikken som faktisk kom.

Det er, for å si det forsiktig, et uvanlig grep å vedta endringer først, og konsekvensutrede dem etterpå.

Det knappe stortingsflertallet, som besto av regjeringspartiene og Frp, var ikke villig til å utsette behandlingen i Stortinget. De begrunnet det med sterke ønsker fra næringa om å få saka i havn nå. I realiteten kunne flertallet valgt å støtte seg til andre deler av næringa, som Nordland fylkes fiskarlag og Pelagisk forening, som ikke ønsket det samme hastverket.

Men det nye kvotesystemet er nå vedtatt, med et forsøk fra flertallet på å komme kritikerne i møte: Endringene som ble bestemt skal konsekvensutredes før de settes ut i livet.

Det er, for å si det forsiktig, et uvanlig grep å vedta endringer først, og konsekvensutrede dem etterpå. Det er lite egnet til å inngi tillit til politikken som skal føres, og til beslutningstagerne. Det blir ikke mindre spesielt av at det står et spinkelt flertall bak.

Fiskerinæringa som ønsket seg stabilitet og forutsigbarhet, kommer ikke til å få det. Det nye kvotesystemet er vedtatt med et innhold og med et politisk handverk som ikke legger til rette for stabilitet.

Tvert imot: Det nye kvotesystemet framstår som et skjørt korthus fra start. Det vil ikke være overraskende hvis det blir tema i neste års valgkamp, og da kan omkampen bli et faktum når neste stortingsperiode er i gang.