Fremmedkrigere med norske barn

Illustrasjonsfoto fra al-Hol-leiren. Foto: Y. Boechat/Voice of America. Public domain via Wikimedia Commons

Regjeringa har hentet heim en norskpakistansk kvinne som i sin tid reiste fra landet for å slutte seg til terrorbevegelsen IS, og som har sittet i fangeleir i Syria siden i fjor. Et alvorlig sykt barn er årsaken til at hun ble hentet heim denne uka. Hun har nektet barnet behandling i Norge uten at hun fikk følge med.

Regjeringa har inntil nå avvist å hente IS-mistenkte kvinner heim. Men statsminister Erna Solberg (H) har signalisert at man kunne hente barn med norske foreldre, med foreldrenes samtykke, eller hvis foreldrene er døde. Den aktuelle kvinnen har ikke samtykket, og nå har hun fått bli med. Hensynet til barna har veid tyngst, selv om det kan framstilles som mora har brukt sitt syke barn som gissel for selv å få komme heim. Det er uhyre problematisk.

Saka har vakt sterke reaksjoner, blant annet i regjeringspartiet Frp. Fylkeslederen i Nordland, Dagfinn Olsen fra Lødingen, mener partiet ikke kan sitte i ei regjering som henter heim IS-terrorister. Regjeringa har gjort det klart at kvinnen blir straffeforfulgt i Norge, uten at det har dempet reaksjonene på noen måte.

Man er kjent med at fire-fem norske kvinner med til sammen seks barn har oppholdt seg i IS-leirene. Det kan vises til at det finnes andre norske statsborgere ute i verden som har satt barna sine i situasjoner de aldri skulle ha opplevd. Så kan man spørre om regjeringa aktivt skal hente alle disse heim. Hvor aktivt oppsøkende skal staten i så fall opptre?

I tilfellet med nordmennene som har sluttet seg til IS. Det er mennesker med ekstreme holdninger, som har forlatt det norske samfunnet for å slutte seg til det som påberopte seg å være en egen stat med verdier en avgrunn unna våre.

Man kan si at også kvinnene som har gjort dette, må anses som islamistiske fremmedkrigere og behandles deretter. Da står det igjen å ta stilling til om de skal overlates til seg selv etter å ha forlatt vårt samfunn, eller om de skal tas hand om av det humane norske rettsvesenet. Vår allierte USA har bedt Norge hente fremmedkrigerne heim og repatriere dem for at de skal være under kontroll. Den norske holdningen har vært at de skal straffes der forbrytelsene har skjedd. Det kan føres tunge argumenter både for og imot en slik holdning.

Regjeringa har tatt en avgjørelse. Nå må man få oversikt over følgene.