Fylkesveiene forvitrer

Arkivfoto;: Fra Fylkesvei 901 i Bø.

Av: Kirsti Leirtrø (Ap), Stortingets transportkomité

Alarmklokkene ringer for et voksende vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Situasjonen er i ferd med å bli uhåndterlig. Mange av oss ser forfallet med egne øyne hver dag. En rapport fra 2018 viser at forfallet øker med 2,5-3 milliarder kroner hvert år. Dette er alvorlig.

Kvaliteten på fylkesveinettet går ut over sikkerheten, men også Norges konkurranseevne rammes av dårlig veikvalitet. Mange fylkesveier er viktige transportårer for næringslivet.

Regjeringspartiene er som vanlig mest opptatt av å bortforklare og skylde på andre, fremfor å komme med nødvendige tiltak. La det være helt klart: Fylkeskommunene har vært gode veieiere, og de har tatt ansvar. De gjør det de kan for å få mer vei for pengene, men kostnadsveksten er betydelig høyere enn overføringene.

Klimaforandringene med flom og ras gir fylkeskommunene store, uforutsette utgifter. Når veier og bruer blir borte, må det fikses. Dette blir ikke lenger kompensert fra staten. Den såkalte tunnelsikkerhetsforskriften skulle også kompenseres for fylker. Men med den farten regjeringen legger opp til, er minimumstiltakene finansiert i 2037. Mens fristen for å utbedre gamle tunneler gikk ut allerede i 2019.

Da årets statsbudsjett ble behandlet før jul, ville Arbeiderpartiets politikk gitt fylkene 1,6 milliarder kroner mer til å ivareta sine oppgaver. Men det er andre partier som har flertall.