Gode år

Det gode liv som eldre: Fra pensjonistenes skreimåltid på Myre. Foto: Svein Arne Nilsen

Grå hår og blanke isser gjør seg stadig mer gjeldende i distriktet vårt. Andelen vesterålinger over 67 år vil vokse kraftig, og når vi våger oss på et blikk inn i framtida, kan vi skimte kommuner der hver tredje innbygger vil være i gruppa som tar imot alderspensjon. Samtidig vil andelen over 90 år mangedobles.

Befolkninga går gjennom store endringer både nasjonalt og her hos oss. Folk flytter ut og inn, fruktbarhetstallene endrer seg, og man lever lenger.

Det er all grunn til å være glad for at de fleste kan regne med å nå en alder der man kan lene seg tilbake etter et yrkesaktivt liv, og at man også kan se fram til gode år som alderspensjonist.

I flere artikler har Bladet Vesterålen satt søkelys på eldre som ikke legger seg på latsida, men bruker ressursene sine til å bidra gjennom frivillig arbeid – enten man stiller opp for barn og barnebarn, pusser opp et landsatt hurtigruteskip, tar en aktiv rolle i foreningslivet, eller engasjerer seg for miljøet og politiske saker. Mange har mye å gi og et sterkt ønske om å gi av seg selv også etter at yrkeskarrieren er over. Innsatsen er delvis mulig å måle både i kroner og ører, men det har betydning også ut over økonomi. De representerer ressurser som skaper både trivsel og verdier, og er med på å få samfunnet til å gå rundt. Det er naturlig at samfunnsplanleggere og politikere har også denne sida av den såkalte eldrebølgen langt framme i panna.

Mange har mye å gi og et sterkt ønske om å gi av seg selv også etter at yrkeskarrieren er over.

Samtidig øker også andelen av de aller eldste innbyggerne, som ifølge statistikken vil trenge omfattende omsorgstjenester. Det krever mer enn før. Kommunene må regne med å bruke mer penger både på heimetjenester og institusjonsplasser. Behovet har gått opp for mange, som har sett nødvendigheten av å planlegge for ei større gruppe omsorgstrengende, både med nybygg, behov for ansatte, effektivisering og nye teknologiske hjelpemidler.

Framskrivingene fra Statistisk Sentralbyrå forteller at den yrkesaktive gruppa som skal betjene de omsorgstrengende blir mindre. Det betyr kamp om arbeidskraft. Mange er allerede i gang med tiltak for å rekruttere framtidas omsorgsarbeidere. Nord universitet vil forbeholde et helt kull sykepleierstudenter på Stokmarknes for vesterålinger og lofotinger. Flere kommmuner oppretter rekrutteringsstillinger og stipend for sykepleiere som vil forplikte seg til å bli ei fastsatt tid. Det er nødvendig. Samtidig er det viktig for mange helsearbeidere å vite at de kan gjøre godt arbeid med menneskene de møter, ha tilstrekkelig tid for den enkelte, trygghet for arbeidssituasjonen sin, og at de blir hørt både i spørsmål om faglighet og arbeidsmiljø. Det må arbeidsgiverne også ta med seg.

De eldre er ei viktig gruppe, ikke bare fordi mange av dem stadig bidrar på ulike måter, men også fordi de fortjener å bli tatt godt vare på. Det samme fortjener de som skal gjøre den jobben.