LESERBREV Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er med stor skuffelse jeg konstaterer at Hadsel kommune ikke velger å markere 8 mai.
Som veteran etter å ha tjenestegjort i FN tjeneste i tre perioder føler jeg stor skuffelse over måten Hadsel kommunes politiske ledelse valgte å markere dagen for veteranene og for de falne under krigen. Nytt av året er at veteranene nå skal feires på samme dag som med de falne fra Andre verdenskrig.
Jeg har tjenestegjort med livet som innsats og dette har satt sine spor helsemessig i 37 år. Jeg er stolt av den tjenesten jeg har utført for vår nasjon, selv om at jeg føler meg sviktet av norske myndigheter i oppfølgingen etter tjeneste.
Skuffelsen blir desto større når jeg ser at ordføreren i Hadsel ikke prioriterer sine egne falne og veteraner, men heller drar til Sortland og soler seg i glansen fra arrangementet der.
Det er i dag 65 veteraner i Hadsel kommune. Jeg skriver dette på egne vegne og ikke på vegne av øvrige veteraner, men jeg kan bare tenke meg til den skuffelsen øvrige veteraner føler for den manglende anerkjennelse ordføreren viser med sine prioriteringer.
Jeg tok kontakt med ordfører og overførte min skuffelse, men der var det ingen beklagelse å få. I stedet gikk hun til angrep på meg og bad meg sette meg inn i saken før jeg uttalte meg.
Ordførerens svar: Til de som har kjempet for vår frihet
Hun informerte meg videre at hun hadde informert kommunestyret om at feiringen skulle utredes for hvordan denne skulle utføres.
Jeg tok da kontakt og undersøkte om noen kjente til dette. Svaret jeg fikk var at hun hadde sagt at feiringen skulle skje på Sortland.
Jeg ble også informert om at alle var invitert til Sortland, noe jeg ikke var. Jeg undersøkte så med andre og fikk bekreftet min mistanke om at ingen var invitert.
Det å ha krigsskader er til tider tøft og mentalt vanskelig i hverdagen. Sårene leges ikke med slik manglende forståelse ordføreren viser ved å ikke involvere veteraner på en slik viktig dag som betyr mye for mange.
Det politiske budskap blir viktigere enn forståelse for egne innbyggere som har tjenestegjort med helsen som innsats for kommunen og Norge.
Mandag den 9. mai kjørte jeg ut til monumentet ved Hadsel kirke for å se om de falne i kommunen var hedret på dagen for sin innsats. Jeg ble ikke overrasket over det jeg fikk se. Gjemt bak noen benker var det plassert en gravlykt foran monumentet, sannsynligvis fra juletiden. Ingen blomst eller krans over Hadsels glemte helter var å se. Jeg antar at dette er representativt for øvrige monumenter i Hadsel?
Det merkelige er at i øvrige kommuner i Vesterålen og Lofoten klarte de uten utredninger å feire 8. mai der veteranene i kommunen fikk invitasjon for å være med på markeringen av dagen.
Kjære ordfører, dette er i utgangspunktet ikke ment som personlig kritikk av deg, men et forsøk på å gi deg et innspill slik at du kan forstå at en dag som 8. mai betyr mye for meg og kanskje andre veteraner som har opplevd traumatiske hendelser under tjenesten. 8. mai er for meg en dag der historie og følelser har fortjent en plassering i kalenderen til politisk ledelse både nasjonalt som lokalt. Jeg håper at du kan ta inn over deg og forstå min skuffelse over ordførerens prioritering ved den uteblivende markeringen av 8. mai i Hadsel.