Vesterålskraft. (Illustrasjonsfoto) Foto: Hilde Jørgensen

Handa på rattet

Tirsdag 15. juni får politikerne i Sortland, Øksnes og Bø vite hvem styret i Vesterålskraft anbefaler at selskapet fusjoneres med.

Styret har gjort det klart at de vil råde de tre eierkommunene å gå inn i en større enhet. Anbefalingen er knyttet til nye krav fra myndighetene som ifølge styret kan bli økonomisk tunge å innfri for små nettselskap. Rammebetingelsene har endret seg, og man venter at det kommer flere endringer. Strømnettet krever ifølge ledelsen investeringer for over 300 millioner kroner i årene som kommer. Det er allerede blitt vesentlig færre og større nettselskap i landet, og det er ikke tvil om at de nasjonale føringene legger opp til enda større konsentrasjon.

Et salg vil gi eierkommunene ei betydelig engangsinntekt, og kommunene vil alltid ha noe å bruke penger på. Det kan i seg selv være ei gulrot. Samtidig stilles det spørsmål ved om selskapet vil tape verdi i framtida hvis det ikke går inn i en større enhet nå.

Ifølge styret vil arbeidsplassene bli værende i regionen, fordi man må ha vedlikehold og beredskap for nettet på plass.

Om det gis en garanti for arbeidsplassene i Vesterålen, er det på sin plass å spørre om hva den faktisk er verd når man kommer til harde realiteter. Har man mistet råderetten, har man mistet den, og erfaringene har vist at i næringslivet kan ingenting garanteres. Funksjoner vil kunne flyttes ut, og nye eiere vil kunne ha ei lokal minimumsbemanning ut fra driftsbaser de selv bestemmer lokaliseringa av.

Bare tida vil vise om Vesterålskraft kan bære nye krav til nettet aleine. Det vi veit er at det har gått veldig bra fram til i dag.

Selv om arbeidsplassene i Vesterålskraft er svært viktige, er kontrollen over det lokale energinettet enda viktigere. Kommunestyrene i Bø, Sortland og Øksnes må ta stilling til om man ønsker lokal kontroll eller ikke.

Da er spørsmålet om man vil flytte beslutningsmyndigheten for investeringer og vedlikehold til Lofoten, Tromsø – eller et annet sted. Er sentralisering av myndigheten og kontrollen over strømnettet tjenlig for folk, næringsliv og kommuner? Akkurat som det ikke finnes reelle garantier for lokale arbeidsplasser, vil det ikke være mulig å ha noen garanti for hvor eierskapet befinner seg om fem eller ti år, når det først er flyttet ut av Vesterålen. Et selskap som spiser Vesterålskraft, vil selv kunne bli spist i neste omgang. Hvor beslutningen da skal tas om ei høyspentlinje på Langøya, veit ingen.

Det har vært gjort tunge investeringer i høyspentnett til Bø, i kapasitet til Biomars fabrikk på Myre, og annen viktig infrastruktur. Det har også vært satset tungt på utbygging av fiber ut i lokalsamfunnene. Ikke alle beslutningene er tatt ut fra bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Samfunnsbygging og utvikling har vært vesentlige faktorer. Det er lett å tro at et hovedkontor i Tromsø ikke ville sett det på samme måte.

Store investeringer står for døra, og enda flere vil komme i et samfunn som blir stadig mer elektrifisert. Elbiler og landstrøm i havnene bidrar til økt behov for kapasitet i strømnettet.

Bare tida vil vise om Vesterålskraft kan bære nye krav til nettet aleine. Det vi veit er at det har gått veldig bra fram til i dag. Uansett er det en fordel med lokal kontroll over beslutningene – en kontroll vi nå står i fare for å selge til høystbydende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vårt råd er å si nei takk til pengene, og ja takk til fortsatt lokal kontroll over strømnettet.